Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 
 
 
 

Innvandring, integrering  

 

 

Nei til genetisk diskriminering

Venstre ønsker å lovfeste forbud mot genetisk diskriminering i Norge. Venstre går derfor mot at forsikringsselskaper skal kunne kreve tilgang på genetisk informasjon før man kan tegne forsikring. Genetisk risiko for sykdom bør ikke gi dårligere eller dyrere forsikringstilbud. Arbeidsgivere skal heller ikke kunne kreve tilgang på genetiske opplysninger. Hver enkelt skal imidlertid ha rett til å få vite hvilke genetiske opplysninger som er lagret om den enkelte.

 

Å kjenne sitt opphav er en grunnleggende rettighet. Ved donasjon av sæd må barnet fra et gitt tidspunkt ha mulighet til å kunne få informasjon om sitt biologiske opphav. Anonym sæddonasjon må derfor ikke være tillatt. Venstre vil tillate eggdonasjon etter samme retningslinjer som ved sæddonasjon.

 

Venstre støtter en streng bioteknologilov som bl.a. innebærer forbud mot forskning på befruktede egg. I enkelte helt spesielle tilfeller må det imidlertid være mulighet for å gjøre unntak fra loven. Slike unntak må vurderes av en uavhengig nemnd.

 

Venstre vil at det åpnes for forskning på genmateriale forutsatt at materialet er anonymisert. Materiale innhentet i forbindelse med et forskningsprosjekt på en spesiell sykdom, bør også kunne benyttes til forskning på andre sykdommer.

 

Utviklingen av fosterdiagnostikk gjør at stadig mer informasjon om fosteret er tilgjengelig tidlig i svangerskapet, også innen grensen for selvbestemt abort. Det åpner for en sortering av fostre, og kan innebære gradering av menneskeverd ut fra funksjon. En slik rettstilstand blir uforenlig med et sosialliberalt menneskesyn. Samfunnets svar må i første rekke være å lage gode ordninger for familier med funksjonshemmede barn. Praksis for senaborter må være restriktiv, og bare gis etter strenge medisinske kriterier eller etter medisinske kriterier i kombinasjon med sterke sosiale hensyn. Venstre går mot å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12 til 16 uker.

 

 

Et inkluderende samfunn

 

Nasjoner og samfunn trenger den kulturelle og økonomiske stimulans som innvandring. Venstre mener at et mangfoldig samfunn er et godt samfunn. Innvandring bidrar til å utvikle samfunnet i en positiv og mangfoldig retning. Det betinger en god integrering og at de som kommer hit ønsker integrering og respekterer norske lover.

 

En human flyktninge- og asylpolitikk

Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser ovenfor mennesker på flukt. Flyktningen ankommer Norge etter "tildeling" ved FNs høykommissær for flyktninger. Venstre mener Norge må øke sin flyktningekvote slik at vi tar vår del av ansvaret ovenfor mennesker på flukt.  Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning av kvoten for FN-flyktninger.

 

Asylsøkeren – eller akuttflyktningen – er ankommet Norge på egen hånd, ofte som følge av en akutt krise. Venstre ønsker å sikre retten til å søke asyl og vil derfor grunnlovsfeste denne. Transitt-opphold i utlandet bør ikke være til hinder for søknad om asyl i Norge. I asylsaker der det tar tid å bekrefte søkerens forklaring, må søkeren gis en midlertidig oppholdstillatelse inntil sakene er ferdig behandlet. Venstre mener at også asylsøkere som har fått avslag på sine søknader og venter på uttransportering må få dekket sine primærbehov som husrom, mat, klær og helsetjenester. Kvinner på flukt fra vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, tvangsprostitusjon eller liknende må gis en reell mulighet for å få opphold på humanitært grunnlag.

 

Asylsøkere som misbruker asylinstituttet ved å drive kriminell aktivitet, må få en rask reaksjon fra politi og rettsvesen og raskt kunne utvises.

 

For å kunne gi et best mulig tilbud til enslige, mindreårige flyktninger/asylsøkere, ønsker Venstre at det skal opprettes egen mottak etter samme prinsipper som en SOS-barneby.

 

Venstre ønsker å innføre et kjærestevisum som gjør det mulig for nordmenn og utlendinger, som har oppholdt seg i Norge i mer enn 3 år, å få sin utenlandske kjæreste til Norge på et tidsbegrenset, ettårig visum. Med forslaget om å innføre et kjærestevisum ønsker Venstre å gjøre livet lettere for forelskede nordmenn som i dag kjemper mot et stivt og ulogisk regelverk som hindrer dem i å leve i samliv med sin utenlandske kjæreste i Norge. Et ettårig kjærestevisum vil være særlig relevant for yngre mennesker som i forbindelse med jobb eller studier i utlandet innleder et forhold til en person fra ett ikke EU-land. Forslaget innebærer at paret ikke lengre vil være tvunget til kortvarige besøk på turistvisum, uten mulighet for å leve sammen i en lengre periode for å utvikle forholdet. Samtidig som en slik visummulighet vil bety at paret ikke vil føle seg tvunget til å inngå ekteskap for å få mulighet til samliv i Norge.

 

Arbeidsinnvandring

Venstre mener det er en ærlig sak å søke etter en bedre framtid for seg og sin familie – enten det er av politiske eller økonomiske grunner. For Norge er det en berikelse at mennesker som vil skape seg en framtid kommer hit. Samtidig vet vi at Norge ikke vil kunne opprettholde dagens vekst og verdiskaping innen kort tid med dagens fødselsrater. Import av arbeidskraft – på alle nivåer – vil derfor være av avgjørende betydning i nær fremtid.

 

Arbeidsinnvandreren skal kunne gis arbeids- og oppholdstillatelse i Norge som følge av at hun/han har arbeid. Det er likeledes viktig at arbeidsinnvandreren oppnår de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere. Innvandreren kan oppnå arbeid gjennom søknadsprosess via utenriksstasjoner, direkte med arbeidsgiver, samt via byråer som spesialiserer seg formidling av arbeid på denne måten. Venstre vil arbeide for en ytterligere oppmykning, forenkling og endring i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge

 

Ved å åpne opp for arbeidsinnvandring vil man samtidig åpne en ærlig dør inn til Norge og samtidig hindre misbruk av asylinstituttet.

 

Evaluering av utlendingsnemnda

Utlendingsnemnda ble til i 2001 for å sikre åpenhet, innsyn og like rettigheter for asylsøkere. For Venstre er det ikke akseptabelt at over 90 % av alle klagesaker ikke forelegges nemndmedlemmene, og at det gis lite informasjon til asylsøkerne og deres advokater. I tillegg er det kun i få saker asylsøkeren gis anledning til å møte i nemnda. Venstre vil derfor ha en grundig evaluering av utlendingsnemndas rolle og arbeidsform.

 

 

Integrering

 

En forutsetning for at innvandringen skal lykkes er en god integreringspolitikk. Arbeidsinnvandrere og flyktninger eller asylsøkere har vidt forskjellige utgangspunkt – det må også reflekteres i integreringspolitikken. En god integrering er et toveis ansvar hvor alle parter må bidra for at vi skal kunne lykkes.

 

Et flerkulturelt integrert samfunn

En god integreringspolitikk må ha som utgangspunkt en grunnleggende respekt for andre kulturer og verdisett. Venstre ønsker et samfunn med kulturelt mangfold, og ser på dette som en ressurs for videre samfunnsutvikling, både kulturelt, sosialt og økonomisk.

Resultatet av norsk innvandringspolitikk de siste tiårene, har gjort det vanskelig for mange å bevare sin kulturelle og etniske egenart i møtet med det norske storsamfunnet. Venstre ønsker integrering, ikke assimilering eller segregering. Assimilering representerer grunnleggende sett mangel på respekt for kulturelle ulikheter og verdisett, og innebærer at vi ikke utnytter de ressurser et flerkulturelt samfunn faktisk representerer. Venstre ønsker heller ikke segregering der minoriteter setter seg utenfor integreringen i samfunnet. Venstre ønsker en integrering basert på kommunikasjon, toleranse og respekt.

 

Felles ansvar

Diskriminering basert på tro, kultur og etnisitet kan ikke tolereres i Norge, heller ikke i form av forbigåelse.

 

Samtidig må det stilles krav til alle om å ta ansvar for eget liv. Det er samfunnets ansvar å gi alle borgere mulighet og frihet til å ta ansvar og forme sin egen framtid. Den som kommer til Norge, må sette seg inn i lover og regler, men også de verdier og normer som ikke reguleres gjennom lov. Samfunnet må på sin side sørge for at nye innbyggere møtes med tilstrekkelig informasjon og gis redskaper til å forstå og leve i norsk kultur.

 

Å lære språket er en rett og en plikt som er nødvendig for å sikre den enkelte de rettighetene det norske samfunnet gir. Å lære språket er nødvendig for å leve, virke og delta aktivt i et samfunn. Derfor må det være samfunnets ansvar å sørge for at alle innbyggere har grunnleggende rett til og mulighet for norskopplæring, også for innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet. Venstre vil at alle asylsøkere i mottakene skal få norsk- og samfunnsfagopplæring.

 

Innvandrerkvinner er en utsatt gruppe som trenger særlig oppmerksomhet og støtte for å kunne ta del i integreringsprosessen.

Det nye Introduksjonsprogrammet som skal sikre et toårig kvalifiseringsløp for deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv må derfor sørlig rettes mot innvandrerkvinner, ikke minst de som kommer til Norge gjennom familiegjenforening.

Kommunene som bosetter flyktninger og asylsøkere må fortsatt gis økonomisk støtte til å tilrettelegge for en aktiv integreringspolitikk.

 

Lover og regler

Forutsetningen for et flerkulturelt samfunn er en felles respekt for vedtatte lover og sentrale verdier. Det betyr at det eksisterer grenser for toleranse. Når det blir konflikt mellom demokratisk etablerte lover og kulturelle, religiøse eller tradisjonelle sedvaner må loven ha klar forrang. Kultur eller religion kan aldri tillates som grunn til undertrykking og berøvelse av grunnleggende rettigheter. Det skal være likhet for loven på alle områder. Dette gjelder så vel ytringsfriheten, som retten til å velge livsvei.  På den annen side kan heller ikke lovverket alene spille en avgjørende rolle i integreringsarbeidet.

 

Kriminalstatistikken viser en overrepresentasjon av mennesker fra minioritetskulturer i Norge.  Dette er ikke først og fremst et uttrykk for en sammenheng mellom kultur og kriminalitet..  Snarere viser det at minoritetsmiljøene sliter med en større grad av sosiale og økonomiske problemer enn majoritetsbefolkningen.

 

Arbeid

Arbeid er nøkkelen til å kunne ta makten over eget liv og til integrering. Den skandinaviske velferdsmodellen, bygger på prinsippet om "gjør din plikt og krev din rett". I Norge er det gjennom årtier bygget opp en allmenn forståelse for at det er den enkeltes innsats i forhold til fellesskapet som også gir den enkelte rettigheter og trygghet tilbake. For mange kan vårt trygde- og sosialsystem virke sjenerøst og faktisk være demotiverende i forhold til prinsippet om egen forsørgelse.

 

Arbeid og egen forsørgelse bør være et hovedprinsipp for alle innvandrere som kommer til Norge. Bidragsavhengighet skaper raskt passivitet.  Det må bli enklere å få godkjent utdanning fra et annet land til Norge, og å kunne bruke den i norsk arbeidsliv. Diskriminering i arbeidslivet basert på kulturell og etnisk tilhørighet kan aldri aksepteres.

 

Kvinner og barn i innvandringsmiljøene

Kvinners rett til å ha kontroll over sitt eget liv er grunnleggende. Dette gjelder alle kvinner, uavhengig av tro og kulturell bakgrunn. Den som gjennom å utøve vold, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap undertrykker kvinner, må rettsforfølges i tråd med norsk lov. For at samfunnet og myndighetene skal kunne beskytte og støtte de som står i fare for eller har vært utsatt for slike overgrep må samfunnet ha kunnskap og ressurser til å gripe inn i slike forhold.

 

På samme tid må samfunnet ha tillitt til at alle kvinner er i stand til å foreta egne valg, uavhengig av deres valg av eksempelvis klesdrakt eller livsstil.

 

Barns oppvekstvilkår må stå sentralt i integreringspolitikken. Samfunnet må legge til rette for deltakelse i frivillig organisasjonsliv, idrett og kulturtilbud. Barns rett til skolegang er en selvfølge. Barneekteskap er i strid med menneskerettighetene og kan ikke aksepteres.

 

Mangfoldig kulturliv

Kunst og kultur er samfunnets verdibærere. Kulturlivet har derfor en avgjørende rolle i å utløse de ressurser som et flerkulturelt samfunn har og for å fremme toleranse. De offentlige støttede kulturinstitusjonene har et særlig ansvar for å legge til rette for et tilbud som også er tilpasset nye publikumsgrupper.

 

Flyktninger

Over 36 millioner mennesker lever i dag som flyktninger eller internt fordrevne. I tråd med Venstres grunnsyn må alle individer gis like rettigheter og muligheter. For Venstre er det derfor en viktig oppgave å styrke det internasjonale samarbeidet for internt fordrevne.

Norge må ta sin del av ansvaret for å sikre flyktninger beskyttelse og livsopphold, både ved å gi opphold i Norge og ved støtte til humanitære organisasjoner. Folkevandringene må møtes med en helhetlig politikk som tar tak i de sosiale miljømessige og økonomiske grunnene.

 

Kilde: Venstre.no