Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 
 
 
 

Flyktningpolitikk, innvandring og inkludering

Norge må gjøre mer for å gi mennesker som trenger det beskyttelse. Et samfunn der mennesker med ulike kulturell bakgrunn og tradisjon lever sammen, er en berikelse både mellommenneskelig og for nasjonen. Norge trenger også mer arbeidskraft, og KrF er positiv til arbeidsinnvandring.

Mennesker beveger seg i større grad over landegrenser enn før. Noen reiser frivillig, men mange blir også drevet på flukt av ulike grunner som undertrykkelse, forfølgelse, miljøødeleggelser, hungersnød og krig. Et overordnet mål i flyktningpolitikken må være å sørge for beskyttelse til dem som trenger det. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig. Norsk politikk overfor flyktninger, asylsøkere og arbeidssøkere må bygge på toleranse, ikke-diskriminering, likeverdighet og rettferdighet. Alle mennesker har krav på å bli møtt med respekt og individuell behandling.

Rasisme og diskriminering må bekjempes på alle fronter. Alle mennesker, uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter i forhold til deltakelse i samfunnet. Det er behov for sterkere fokus på vanskeligstilte minoritetsgrupper, spesielt kvinner. Det må arbeides med holdninger mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i tillegg til at dette må forfølges strafferettslig.

Rettigheter
KrF vil styrke rettighetene til papirløse innvandrere. Det må bli lettere å få oppholdstillatelse for barn som har levd lenge i Norge. Utlendingers botid må kunne vektlegges i vurderingen av opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn og særlig tilknytning til Norge. 

Konvertitter har generelt vanskelige livsvilkår. KrF mener at FNs høykommisær for flyktningers (UNHCRs) retningslinjer om religionsforfølgelse må nedfelles i forskrifter og legges til grunn ved behandlingen av saker hvor beskyttelse påberopes på grunn av religiøs forfølgelse.

Asylinstituttet må respekteres. Det må gis et verdig oppholdstilbud under søknadsperioden gjennom blant annet mer aktivisering av beboere i asylmottak ved blant annet å åpne for bruk av sivile vernepliktige som aktivtører. Avslag må effektueres, og det må være en effektiv, men verdig, returnering.

Nasjonalt ansvar
Det er et nasjonalt ansvar å ta imot flyktninger, men en forutsetning for å lykkes med integreringsarbeidet, er at kommunene bosetter flyktningene så raskt som mulig.  Kommunene må pålegges bosetting og gode integreringsopplegg. Samtidig må staten sørge for gode økonomiske rammer for bosetting og integrering

Arbeidsinnvandring
Norge må tilrettelegge for nødvendig arbeidsinnvandring og gjøre landet attraktivt for spesialister og høyt utdannet arbeidskraft. Det bør blant annet bli mulig å søke om arbeidstillatelse fra Norge for kvalifiserte utenlandske arbeidssøkere som allerede befinner seg her. KrF vil imidlertid ikke at Norge skal "tappe" utviklingsland for blant annet helsepersonell som sårt trengs i deres eget land. Gode bo- og levevilkår er viktig. Arbeidsinnvandringen må ikke åpne for lønnsdumping eller utvanning av arbeidsmiljøreglene. Introduksjonsprogrammet bør utvides ytterligere, og arbeidsinnvandrere og deres familier må få tilbud om norskkurs. 

Vellykket integrering og inkludering bygger på respekt for ulike kulturer og livssyn. Det er behov for en sterkere og mer målrettet integreringspolitikk. Det må i sterkere grad fokuseres på ressursene hos enkeltmenneskene i stedet for å problematisere grupper. Kunnskap og kompetanse hos innvandrere må utnyttes bedre. Et flerkulturelt samfunn er en berikelse. Arbeidet med inkludering av innvandrere må være mer målrettet, og samarbeidet med frivillige organisasjoner må økes.

Arbeidsledigheten er høyere blant innvandrere enn hos etniske nordmenn. Det må gjennomføres tiltak i arbeidslivet som bryter de barrierene som finnes for å ansette innvandrere. Utdanning og rekruttering av innvandrere innen det offentlige og andre viktige stillinger i samfunnet vil gi synlige forbilder for unge mennesker og innvandringsmiljøene. 

KrF vil:

  • at Norge skal ta imot minst 2 000 overføringsflyktninger årlig.
  • styrke støtteapparatet rundt flyktninger og asylsøkere for å sikre dem hensiktsmessig hjelp gjennom blant annet tilbud om psykiatrisk vurdering for å kartlegge eventuelle behov for videre hjelp.
  • at behandlingstiden for asylsøknader kortes ned til seks måneder.
  • legge til rette for økt bosetting i kommunene og samtidig sikre kommunene full utgiftsdekning.
  • at alle nyankomne flyktninger skal få en flyktningeguide i sitt nærmiljø som kan bidra til et enklere møte med norske myndigheter og befolkning.
  • etablere flere prosjekter med kombinasjon av barnepass og norskopplæring uten at kontantstøtten blir fratatt deltakerne, og gjøre det mulig å tilby grupper med språkutfordringer gratis kjernetid i barnehage.
  • øke antall norsktimer i introduksjonsprogrammet etter individuell vurdering og gjennomgå finansieringsordningen for språkopplæringen for å sikre denne tilstrekkelige ressurser.
  • at det i introduksjonsprogrammet skal utvises skjønn med tanke på bytte av bostedskommune når det av helsemessige eller praktiske årsaker kan være nødvendig.
  • gi alle arbeidsinnvandrere tilbud om norskundervisning i samarbeid med arbeidsgiverne.
  • gi tilbud om gratis norskundervisning i asylmottakene.
  • åpne for at asylsøkere skal få arbeidstillatelse dersom de får jobb, og vurdere å innføre yrkesopplæring i asylmottakene.
  • at innvandrere som mottar sosialhjelp etter endt introduksjonsprogram, og som ikke kan dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper, må få delta på fortsatt norskopplæring.
  • bekjempe kjønnslemlestelse ved systematisk holdningsskapende arbeid. Dersom kjønnslemlestelse forekommer, bør dette danne grunnlag for omsorgsovertakelse.
  • styrke ressursene til politi- og påtalemyndighet til etterforskning av grove overgrep mot jenter i form av kjønnslemlestelse.
  • fortsette kampen mot tvangsekteskap i dialog med minoritetsmiljøene.
  • styrke asylbarnas stilling ved at barnevernet har omsorgen for også de enslige mindreårige flyktningene over 15 år, og at alle skal få tilbud om en norsk kontaktfamilie i nærmiljøet.
  • motarbeide diskriminering i arbeidslivet ved å foreslå aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven, bruke lønnstilskudd overfor kvalifiserte personer med minoritetsbakgrunn.
  • at botid skal være relevant hensyn ved søknad om oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
  • at saksbehandlingen for behandling av saker med konvertitter skal foregå etter UNHCRs retningslinjer mot religionsforfølgelse.
  • likestille behandlingen av religiøse og politiske asylsøkere.
  • bedre ordningene for oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste.

Asyl: Fristed for personer som er flyktninger i flyktningkonvensjonens forstand. De som får innvilget asyl i Norge, får arbeids- eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.

Asylsøker: Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Flyktning: I alminnelig norsk språk brukes betegnelsen om personer på flukt av forskjellige årsaker, for eksempel krig, uroligheter, menneskerettighetsovergrep eller miljøkatastrofer. I forhold til fagtermer betyr det en person som har fått asyl i Norge og som fyller kriteriene i flykningekonvenjonen.

Innvandrer: Innvandrerbegrepet avgrenset til å gjelde utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre. Barn av innvandrere, født i Norge, faller utenfor denne definisjonen. De er imidlertid en undergruppe av kategorien personer med innvandrerbakgrunn.

Opphold på humanitært grunnlag: Samlebegrep på flere typer tillatelse til å oppholde seg i Norge, som gis etter en individuell vurdering til personer som ikke fyller kravene for å få asyl. Opphold på humanitært grunnlag gis til personer som har behov for internasjonal beskyttelse eller når sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få bli i landet.

Overføringsflyktning: Begrepet brukes i utlendingsloven om flyktninger som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Stortinget, etter forslag fra regjeringen, fastsetter en treårig kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge.

Kilde: www.krf.no