Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 

Arbeid og arbeidslivet

 

DEL 1. FØR ANSETTELSE 

1. Arbeidstillatelse

Alle utlendinger må ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Arbeidstillatelsen er enten permanent eller midlertidig, og alle unntatt asylsøkere må søke om arbeidstillatelse fra hjemlandet sitt. Oppholdstillatelse gitt til flyktninger medfører arbeidstillatelse og adgang til å arbeide i hele Norge. Søknad om arbeidstillatelse skal sendes til utlendingsdirektoratet (UDI). Skjemaet er tilgjengelig hos politiet og man skal levere søknaden til politiet for videre behandling.

 

2. Viktig å vite om arbeidslivet

  • Alle arbeidsgivere spør etter eksamenspapirer, attester og tidligere arbeidserfaring når de ansetter folk. Du bør utarbeide en oversikt over utdanning, arbeidserfaring/praksis og kurs.
  • Utlendinger som snakker godt norsk får lettere jobb enn de som ikke gjør det.
  • Når du får en jobb, må du søke ligningskontoret om å få skattekort.
  • Det er viktig å passe tiden og være presis. Folk som stadig kommer for sent eller bryter avtaler blir sett på som upålitelige.
  • Du kan ikke være borte fra jobben uten å ha en godkjent grunn til det, for eksempel sykdom.
  • Er du syk slik at du ikke kan komme på jobben, må du gi beskjed om det med en gang til din arbeidsgiver.
  • Du kan ikke forlate arbeidsplassen i arbeidstiden uten at arbeidsgiveren har gitt tillatelse til det.
  • Å kunne samarbeide med andre blir sett på som viktig og positivt. Å være arbeidsom og pålitelig er egenskaper som både arbeidsgivere og kolleger setter pris på.

 

3. Hvordan skaffe arbeid

Arbeidsledigheten blant innvandrere er 2-3 ganger større enn blant nordmenn. Dessverre opplever folk med minoritetsbakgrunn ofte at det å skaffe seg jobb er meget vanskelig. Noen grunner kan være fremmedfrykt i samfunnet og i arbeidslivet. Når arbeidsledigheten generelt er høy blir dette problemet mer synlig. For å imøtekomme konkurransen om ledige stillinger er det veldig viktig å øke sin kompetansene. Dette kan gjøres gjennom forskjellige kurs og opplæring som blant annet arbeidskontorene tilbyr. Først og fremst er det viktig å lære norsk så godt som mulig. Norsk språk er nøkkelen til å lykkes i samfunnet enten det gjelder arbeid, videre utdanning eller sosialt.

Å søke jobb krever innsats. Generelt for alle og spesielt for de som leter etter sin første jobb, er det viktig å søke på mange jobber om gangen, og gjerne på ulike typer jobber.

Norge er et desentralisert land. Dette betyr at industrien er spredt ut over forskjellige deler av landet. Det samme gjelder statlige etater og direktorater. Derfor må du orientere deg godt om hvilke arbeidsmuligheter som finnes i hele landet. Du bør alltid holde et åpent sinn og vurdere jobber andre steder enn der du bor nå. Husk at hvis arbeidsgiver fra andre byer innkaller deg på intervju, vil han/hun betale reiseutgiftene dine. (Les reglene i slutten av dette dokumentet).

Det er ikke uvanlig å få mange avslag, men det er likevel viktig å ikke gi opp.

 

4. Godkjenning av utenlandsk utdanning og praksis

For arbeidsgiverer er det viktig å ansette folk som er godt kvalifisert til jobben. Da arbeidsgiveren ikke vet hvem du er, spør han/hun om en del dokumenter, blant annet  vitnemål, kursbevis og attester fra tidligere arbeid. Dersom du har med deg utdanningspapirer fra hjemlandet, er det viktig å få vurdert og oversatt disse så raskt som mulig.

Flyktninger tar ofte ikke med seg slike dokumenter når de flykter fra hjemlandet. Men mange har mulighet til å få tak i dem etter hvert. Det er meget viktig å forsøke å innhente disse dokumentene, da det vil lette arbeidet med å skaffe jobb.

Når du har innhentet dokumentene må de oversettes. Det må du kontakte godkjente oversettere for å få til. Prisen på oversettelse er avhengige av størrelsen på dokumentet, men generelt vil det koste mellom 1700 og 6000 kroner. Dokumenter som er på engelsk behøver ikke oversettelse. Det kan være lurt å få dokumentene du innhenter utstedt på engelsk eller oversatt i hjemlandet. Husk at autoriserte firmaer må godkjenne oversettelsen og stemple papirene. 

Når alt er klart bør du få laget deg noen sett med kopier av disse dokumentene. Du må få attestert (med stempel og underskrift) at det er korrekte kopier ved et offentlig kontor, eller hos f.eks Posten.

Deretter sendes attestert kopi av dokumenter til godkjenning til et av disse organene (husk at du også må fylle ut et søknadsskjema for godkjenning av utenlandsk utdannelse): 

  • Informasjonssenter for internasjonal utdanning, Universitetet i Oslo
  • Fylkenes yrkesopplæringskontor

Saksbehandlingstiden varierer, men det vil ta fra 2 til 6 måneder. Søknadsskjema og veiledninger finner du her

 

5. Jobbsøknad

Jobbsøknaden representerer deg overfor arbeidsgiveren og vil være avgjørende for at du blir innkalt til intervju eller ikke. Derfor bør du legge mye arbeid i jobbsøknaden.

Søknaden bør innholde disse opplysningene om deg:

  • Personlige data: navn, fødselsdato, fødested, adresse, telefon, forsørgelsesansvar
  • Utdanning
  • Kurs
  • Arbeidserfaring
  • Språkkunnskap
  • Interesser/annet
  • Grunnen til at du søker jobben 
  • Hvorfor tror du at du passer til jobben
  • Minst en referanse (noen som kan gi arbeidsgiveren opplysninger om deg. Oppgi  navn og telefonnummer).

 

6. Hvor skaffe arbeid

Annonser om ledige stillinger finner du i:

  • Dagsaviser
  • Fagtidskrifter
  • Norsk Lysningsblad
  • Nettaviser eller nettsteder
  • A-etat
  • Det er ikke alltid at stillingene blir utlyst derfor er det lurt å sjekke hjemmesider eller nettstedene til bedriftene direkte også. Det er mulig å sende åpne søknader.

Når du er ut etter jobb, kan det øke muligheten din å få jobb at du informer venner og beskjente om dette. De kan ofte komme med gode tips. Vi anbefaler å bruke internettsidene og stillingstavlene til A-etat aktivt.

Du kan registre deg som arbeidssøker på en rekke nettsteder, slik at de automatisk sender deg e-mail når de registrer nye ledige stillinger.

Det er viktig å være realistisk når det gjelder jobbsøking. Man kan ikke forvente å jobbe med det samme som man har gjort tidligere; i hvert fall ikke med en gang. Det finnes mange eksempler på utlendinger som er overkvalifisert i jobbene de gjør, men disse vil heller være i jobb enn å leve av sosialstønad. Man må være svært tålmodig og planlegge fremtiden. Det kan være greit å ha en jobb å leve av mens du søker etter drømmejobben.

Her finner du en oversikt over aviser og nettsteder for jobbsøking.

 

7. Arbeidsformidling

Mange tror at det er A-etat som har ansvaret for å finne jobb til arbeidssøkere, slik som mange andre lands arbeidskontor gjør. Slik er det ikke. A-etats ansvar er å legge forholdene til rette for at søkere kan finne seg jobb selv. Dette skjer gjennom å tilrettelegge fysisk for jobbsøking  og gi veiledning. Dessuten spiller A-etat en viktig rolle i å øke din kompetanse gjennom en rekke kurs. For å lykkes må du selv bruke A-etat som verktøy.

A-etat har oversikt over ledige jobber i hele landet. Forutsetning for at arbeidskontoret hjelper deg, er at du har fått opphold i Norge og at du har gode norskkunnskaper. Du kan få en avtale med en av de ansatte. Da vil du få hjelp til å kartlegge hvilke muligheter du har, hva du bør søke, og eventuelt hva slags opplæring du trenger.

A-etat er forpliktet til å registrere deg som arbeidssøker hvis du har arbeidstillatelse (også før du har fått opphold). Du kan bruke A-etats PCer til å skrive søknad, ringe på jobber etc. Du vil ikke få tilbud om enkelte kurs før du har fått opphold og bosetting.

Du kan ringe gratis fra arbeidskontoret til potensielle arbeidsgivere.

Aetats webside her: www.aetat.no      

 

8. Vikarbyråer

Det finnes mange forskjellige vikarbyråer i Norge, eks. Manpower, Norsk personal, Adecco mfl. Å være vikar kan være en god mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Man henvender seg til vikarbyråene og spør om de har ledige vikariater innenfor aktuelt arbeid. Man må også hos vikarbyråene oppgi referanser og innlevere dokumentasjon på utdanning og tidligere arbeid. Etter registrering vil man bli oppringt hvis byrået har et aktuelt vikariat. Det er vikarbyrået som betaler lønn. Vikarbyråene ansetter bare personer de stoler på, da det kan få store følger for byrået å tilby en vikar som ikke tilfredsstiller kravene. Mens man jobber for et vikarbyrå kan man også få tilbud om kurs for å heve sin kompetanse.

 

9. Arbeidsmarkedskurs (AMO)

Det finnes AMO-kurs for nordmenn og for utlendinger. Kursene gir opplæring i forskjellige yrker. De varer fra 2 uker til flere måneder. Kursene er gratis og du får støtte fra A-etat for å delta. Du kan innhente informasjon om kursene direkte fra A-etat. Ansatte ved arbeidskontoret kan gi deg hjelp og veiledning om å finne det riktig kurset.

 

10. Praksisplass

Gjennom voksenopplæringen eller arbeidsformidlingen er det mulig å få praksisplass i inntil 6 måneder. Du arbeider på stedet uten å få lønn i noen dager per uke. Du kan få økonomisk støtte fra A-etat. Meningen med praksisplass er å øke kompetansen hos deg om arbeidslivet, og det ses på som en veldig viktig jobbtrening.

Fra 31.august 2004 trer introduksjonsloven i kraft. Nyankomne flyktninger og innvandrere skal etter planen få praksisplass gjennom programmet. I tillegg til dette kan du alltid henvende deg til forskjellige bedrifter og spørre om de kunne tenkte seg å gi deg en praksisplass. 

 

DEL 2. ETTER ANSETTELSE

1.     Jobbintervju

Etter å ha sendt jobbsøknad, CV og attester vil du bli innkalt til jobbintervju dersom arbeidsgiveren finner dine dokumenter interessante. Jobbintervju er en av aller viktigste steppene i arbeidssøkingsprosessen. Førsteinntrykket du gir kan være avgjørende for hvorvidt du får jobben. Derfor er det viktig å være godt forbred til å presentere seg og klar til å svare på spørsmålene som arbeidsgiveren stiller. Husk å ta med deg CV, vitnemål, attester og andre relevante dokumenter på intervjuet. Det er også viktig å se representabel ut.

På intervjuet deltar det som oftest flere personer fra arbeidsgiverens side. Normalt vil det være personalansvarlig ved bedriften og daglig leder eller avdelingsleder. I bedrifter som har fagforening vil det alltid være en tillitsvalg til stedet.

Forskjellige bedrifter stiller forskjellige spørsmål. Ofte kommer en del "rutinespørsmål". For eksempel:

  • Fortell litt om deg selv, "hvem er du?"
  • Fortell litt om din utdanning og arbeidserfaring "hva har du gjort gjennom tiden?"
  • Hva er dine sterke og svake sider?
  • Hva kan du bidra med i vår bedrift?
  • Hvorfor tror du at du passer godt til denne stillingen?
  • Hvordan vil du karakterisere din samarbeidsevne med andre?
  • Hvordan ville dine venner og bekjente karakterisere deg?

Arbeidsgiveren stiller slike spørsmål fordi han/hun vil vite mest mulig om deg og om du er pålitelig og egnet til jobben.

Man må være bevisst på at det eksisterer en del kulturforskjeller når man er på intervju. To vanlige ting som kan misforstås er:

  • I motsetning til mange andre land hvor folk prøver å unngå direkte øyekontakt for å vise respekt, betraktes direkte øyekontakt i Norge som et tegn på ærlighet. Derfor: se alltid direkte på personen som stiller spørsmålet når du svarer.
  • I motsetning til mange andre land hvor folk unnlater å fortelle positive ting om seg selv, og hvor dette er et tegn på ydmykhet og modenhet, skal man tydelig og klart trekke frem  sine positive sider jobbintervjuet. Dette for at arbeidsgiveren skal få et mest mulig korrekt inntrykk.

Det er viktig å huske at åpenhet og ærlighet verdsettes i Norge. Bedrifter legger store vekt på slike egenskaper ved ansettelsen. Ved slutten av intervjuet får du vite hvor lang tid det vil ta før du får svar fra firmaet.

 

2. Arbeidskontrakt

Det finnes ulike former for ansettelse: fast stilling, midlertidig oppdrag, full stilling og deltidsstilling. Uansett form for ansettelse må du ha skriftlig arbeidskontrakt.

Kontrakten skal bekrefte alt som er avtalt: lønn, arbeidstid, prøvetid, oppsigelsestid, stillingsbetegnelse og andre forhold som er viktig.

 

3. Prøvetid

Blir du ansatt i fast stilling må du vanligvis gjennom en viss prøvetid. Prøvetiden er vanligvis 6 måneder. I denne perioden er oppsigelsestiden 14 dager. Du kan bli sagt opp hvis du ikke klarer å tilpasse deg arbeidet, ikke har nødvendig kunnskap, ikke gjør arbeidet bra nok eller ikke er pålitelig. Du kan også si opp avtalen hvis du har tilstrekkelig grunn til å mene at arbeidsforholdet er i strid med kontrakten, eller av andre grunner.

 

4. Oppsigelsestiden

Etter prøvetiden er oppsigelsestid vanligvis 1 eller 3 måneder hvis ikke annet er skriftlig avtalt.

 

5. Sluttattest

Sluttattest er en bekreftelse fra arbeidsgiveren om arbeidsforholdet fra start til slutt. Arbeidstakeren har krav på å motta en slik bekreftelse ved slutten av arbeidsforholdet, uansett grunn for opphør av avtalen. Dersom bedriften har vært fornøyd med din innsats, vil normalt personalansvarlig (daglig leder) skrive litt om dine positive egenskaper og anbefale deg til ansettelse et annet sted. Men dette er ikke et krav. Krav er: personlige opplysninger om deg, start og sluttdatoer, stilling/arbeidsoppgaver og lønn.

Ta godt vare på attesten, da dette skal brukes i ditt videre arbeidsliv.

 

6. Forbud mot diskriminering

I et demokratisk land skal alle stilles likt i samfunnet, uansett tilhørighet, rase, livssyn, kjønn eller seksuelle legning. Det er ulovlig å gjøre forskjell på nordmenn og utlendinger på jobben. Det er også ulovlig å behandle kvinner og menn forskjellig på jobben. Ledelse, tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen er instanser i bedriftene som har ansvaret for at loven mot diskriminering skal følges. Det er i tillegg en del andre organisasjoner i samfunnet som arbeider aktiv med dette.  

 

 

DEL 3. ARBEIDSFORHOLD

1. Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets oppgave er å bidra til at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir fulgt opp. Arbeidskonflikter som ikke lar seg løse lokalt på arbeidsplassen kan meldes inn til arbeidstilsynet. Disse fortar også uanmeldte inspeksjoner for å sjekke hvordan det står til på arbeidsplasser rundt omkring.

 

2. Arbeidsmiljøloven

Loven handler om arbeidstakernes og arbeidsgivernes rettigheter og plikter. Loven skal verne arbeidstakere mot fysiske og psykiske skader og sikre at alle har et godt arbeidsmiljø med trygge og sunne arbeidsforhold.

Du finner arbeidsmiljøloven her.

 

3. Arbeidstid

Normal arbeidstid er 37,5 timer i uken. Vanlig arbeidstid er fra 08 – 16, men hvis man f.eks, jobber på en fabrikk, begynner og slutter man gjerne tidligere. Skiftarbeidere har noe kortere arbeidsuke (35,5 t). Det er vanlig med skiftarbeid i industri og helsevesen, så vel som hoteller, restauranter og butikker.

Fleksitid på arbeidsplassen vil si at de ansatte kan regulere sin egen arbeidstid, men innenfor visse grenser. Alle ansatte må være tilstede i en kjernetid.

Mange steder er det vanlig å stemple når man kommer og går.

Spisepause skal vare en halv time til sammen. På noen plasser er det medregnet i arbeidstiden, på andre er den ikke med.

 

4. Lønn

Det er mest vanlig å få utbetalt fast lønn en gang i måneden. Noen bedrifter har akkordlønn. Du kan også blir betalt etter timelønn (i vikariater eller deltidsstillinger).

Det er viktig å ha lønnskonto i banken. Da går pengene direkte fra arbeidsgiveren til din konto i banken/postbanken. En fast forbindelse med en bank og lønnskonto kan hjelpe deg hvis du søker om lån til bolig.

Du har krav på en lønnsslipp hvor det står hvordan lønnen er beregnet og hvilke fradrag som er gjort. Det er viktig å ta vare på lønnsslippene. Skatt i henhold til skattekortet ditt skal alltid være trukket fra når du får lønn.

 

5. Ferie

Voksne arbeidstakere har krav på 25 arbeidsdager ferie (5 uker). De som er over 60 har en uke ekstra.

Alle som arbeider har krav på feriepenger, som er 10,2 % av det du tjente i året som gikk. (Husk! Du får ikke betalt i ferien i første arbeidsåret).

Arbeidstakere som er medlem i trossamfunn utenfor det norske statskirken har krav på 2 fridager i året for å feire høytid i sin egen religion, men arbeidsgiver kan kreve at du arbeider inn disse 2 dagene. Du må søke permisjon for disse dagene.

 

6. Sykepenger og egenmelding

Blir du syk slik at du ikke kan gå på arbeidet, må du gi beskjed til arbeidsgiveren din allerede første dagen du er syk. I tre dager kan du være syk og selv gi melding om dette, men etter 3 dager må du ha sykemelding fra lege. Blir du syk i helgen regnes fridager som sykedagene (fredag, lørdag, søndag). Du kan bruke egenmelding inntil 4 ganger  i løpet av 12 måneder.

Har du omsorg for barn under 12 år, har du rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er syk. Du har rett til permisjon i 10 dager pr. kalenderår og 15 dager dersom du har omsorg for mer enn 2 barn. (Enslige forsørgere har rett til 20 hhv. 30 dager). Du kan bruke egenmelding ved barns sykdom for inntil 3 dager om gangen. Deretter må du levere legeattest om at barnet er syk.

Egenmeldingsordningen er et tiltak i arbeidslivet som baserer seg på tillit. Arbeidstakere har et moralsk ansvar for ikke å misbruke reglene med egenmelding. Bruk egenmeldingen kun ved sykdom. For andre fraværårsaker kan du evt. avspasere eller søke om permisjon (evt velferdspermisjon). Arbeidsgiverne vil ofte imøtekomme dine behov for fritid når tilstrekkelige årsaker tilsier det. 

 

7. Permisjon ved svangerskap og fødsel

Foreldre har rett til 52 ukers permisjon til sammen ved fødsel og omsorg for barn under ett år.

Har mor vært i arbeid i 6 av de siste 10 månedene før fødselen, får hun permisjon med lønn i 42 uker, eller med 80% lønn i 52 uker. Dette gjelder selv om hun har mottatt sykepenger, dagpenger eller hatt flere arbeidsgivere i perioden. Stønadsperioden regnes fra senest 3 uker før fødselen. Hun må ta ut 3 uker permisjon før fødselen (ellers faller de bort) og de første 6 ukene etter fødselen. Etter den tiden kan mor og far dele de resterende uker av permisjonstiden. Fire uker av den lønnede permisjonstiden er forbeholdt kun far. Også han må ha vært i jobb i 6 av de 10 siste månedene. Det finnes også en såkalt "tidskontoordning" som betyr at det er mulig å ta ut fødselspermisjon på en mer fleksibel måte.

De som ikke har arbeid utenfor hjemmet får fødselspenger i form av en samlet sum ved fødselen.

Ammer du barnet ditt, har du rett til å forkorte arbeidstiden med inntil 1 time pr. dag. Du har ikke rett til fri med lønn.

 

8. Yrkesskadetrygd

Det er lovpålagt at arbeidsgiveren må skaffe yrkesskadeforsikring til ansatte. Hvis du blir skadet på arbeidsplassen kan du får yrkesskadetrygd.

 

9. Arbeidsledighetstrygd

Hvis du blir oppsagt fra arbeidet, må du melde deg på arbeidskontoret straks. Dagpenger får du hvis du har oppholdstillatelse, har hatt arbeid i Norge og en viss arbeidsinntekt.

Vær oppmerksom på at reglene for saksbehandling og utbetaling av dagpenger varierer etter avslutningsforholdet på jobben. (Du har sagt opp jobben selv eller har blitt oppsagt).

 

10. Bedriftshelsetjeneste

I store bedrifter finnes en egen bedriftslege som undersøker arbeidsplassen og arbeidstakerne regelmessig. I de seinere årene har bedrifter satset mer på helse og velferd for ansatte. Derfor skaffer bedriftene en del tjenester som har som mål å bidra til bedre helse. Dette kan for eksempel være gratis bruk av treningssaler og lignende. Det kan være lurt å sjekke hvilke tilbud bedriften har som passer for deg.  

 

 

DEL 4. DE USKREVNE REGLENE I ARBEIDSLIVET

I arbeidskontrakten og arbeidsmiljøloven er dine rettigheter og plikter nedfelt. Men hvordan skal du oppføre deg på jobben? Selv svaret på dette spørsmålet ikke er skrevet noe sted, vil arbeidskolleger og arbeidsgivere ha mange forventninger til deg. De fleste arbeidstakere gpr gjennom et stadium hvor de gradvis lærer seg "reglene". Det er ikke alltid enkelt å vite hvordan du skal oppføre deg på arbeidsplassen, det kommer jo dessuten til å variere mellom forskjellige arbeidsplasser. Det viktigste regelen er at du er blid og positiv og at du spør når det er noe du ikke forstår.

 

1. Forhold mellom sjef og ansatte

På de fleste arbeidsplasser er det en hyggelig tone mellom sjefen og de andre ansatte.  Arbeidsgiveren viser respekt for de ansatte og tar hensyn til deres ønsker og behov. De fleste bruker hverandres fornavn. Lytt til hvordan kollegene dine tiltaler sjefen din.

Selv om tonen er uformell og alle har rett til å si sin mening, er sjefen likevel den som bestemmer. Han/hun skal fordele arbeidsoppgaver og passe på at jobben blir gjort. Du skal alltid følge de instruksene du får. Hvis du mener at det er bedre å gjøre arbeidet på en annen måte, bør du diskutere det med sjefen din. Det kan være lurt at du tar deg tid til å bli kjent på arbeidsplassen før du forsøker å forandre noe. Vis respekt for kollegene dine. Vær hyggelig og lytt når de forklarer deg noe.

 

2. Punktlighet

Det er svært viktig å være presis. Hvis du ofte kommer for sent på jobben, blir du oppfattet som en dårlig arbeidstaker. Det kan gi arbeidsgiveren grunn til å si deg opp. Det å være punktig viser at du er en seriøs person som man kan stole på.

 

3. Kommunikasjon

Du må regne med at det vil oppstå misforståelser hvis du ikke snakker helt perfekt norsk. Som oftest er det ikke noe problem, du bare spør på nytt. Arbeidsgiveren har sjelden noe imot å forklare noe to ganger, men han vil ikke like at du gjør feil dersom du ikke har spurt.

Ikke alle beskjeder blir gitt like tydelig. Kanskje sjefen sier: "Det hadde vært fint om du kunne rydde i hyllene i løpet av dagen." Det betyr ikke at du kan velge om du vil rydde eller ikke. Du må rydde, men sjefen sier det på en hyggelig måte. Men du er heller ikke nødt å begynne med en gang. Du kan selv avgjøre når i løpet av dagen det passer best å rydde. Slik er det ofte på norske arbeidsplasser: Du får beskjed om hva du skal gjøre, men du avgjør selv når og i hvilken rekkefølge du skal gjøre oppgavene.

 

4. Samarbeid med kolleger

Å dele på arbeidsoppgavene og "trå til" når det trengs er viktig på norske arbeidsplasser. Alle jobber sammen og hjelper hverandre. Hvis du alltid drikker kaffe mens de andre arbeider, blir du ikke sett på som en god kollega. Spør heller om du kan hjelpe, så dere kan ta kaffepause sammen. Det kan også være lite populært dersom du aldri er tilgjengelig for å jobbe overtid. Men hvis du har små barn som må hentes, vil de selvfølgelig forstå det. Dersom du har anledning er det viktig å vise at du er med "på laget" og gjør en ekstra innsats når det trengs.

 

5. Ta initiativ

Arbeidsgiveren forventer at du bruker tiden din effektivt og får gjort mest mulig arbeid. Men hun/han kan ikke løpe etter deg hele dagen og fortelle deg nøyaktig hva du skal gjøre. Når du har vært på jobben en stund, forventes det at du har lært deg noen rutiner og vet hva som skal gjøres. Disse oppgavene kan du sette i gang med uten at noen har gitt deg beskjed om det. Det setter arbeidsgiveren stor pris på. Men husk at dette initiativet må holdes innen rammen av arbeidsoppgavene som du har mandat til.

 

6. Kvinner og menn på arbeidsplassen

På norske arbeidsplasser er det likestilling mellom kvinner og menn. Det betyr at kvinner og menn gjør de samme arbeidsoppgavene for den samme lønna. Det er forbudt å diskriminere en arbeidstaker på grunn av kjønn. Du vil trolig møte både menn og kvinner på arbeidsplassen din. Arbeidsgiveren eller sjefen kan være både mann eller kvinne. Alle har like stor krav på å bli møtt med respekt.

 

7. Oppsummering

  • Møt presis
  • Vær åpen for kulturforskjeller
  • Vis respekt for arbeidsgiveren din. Gjør det du blir bedt om. Oppfør deg likt mot kvinner og menn
  • Vis initiativ
  • Samarbeid med andre. Hjelp til der det trengs
  • Si ifra når du ikke vet hva du skal gjøre, og hvis du ikke forstår beskjedene du har fått   

 

DEL 5. ARBEIDSLIVETS ORGANISASJONER

1. Arbeidstakerorganisasjoner (fagforening)

På de aller fleste arbeidsplasser finnes det en eller flere fagforeninger. Organisasjonene har som oppgave å hjelpe arbeidstakere som er medlemmer i organisasjonen. Dette gjelder spørsmål som angår lønns- og arbeidsvilkår (ansettelse, oppsigelse, arbeidstid, overtid, ferie, permisjon, pensjon, forsikring, medbestemmelse). Medlemmene velger en representant mellom seg skal representere dem. Denne personen er da "tillitsvalgt".

De lokale klubbene er organisert i forbund som er tilsluttet sentrale hovedorganisasjoner. Hovedorganisasjonene er 3: Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikerne. Men det er ikke nødvendig å være tilsluttet en sentral organisasjon.

Du velger selv om du vil være organisert. Vanligvis betaler du 1 % av lønnen i kontingent.

Innvandrere er fortsatt dårlig representert i fagforeningene. Erfaringer viser at deres problemer sjelden blir tatt opp. Du kan lettere påvirke din egen situasjon hvis du er aktivt med i fagforeningen.

 

2. Arbeidsgiverorganisasjoner

Den største organisasjonen i det private næringslivet er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), men det finnes også mindre sammenslutninger. Arbeids- og Administrasjonsdepartementet (AAD) representerer staten som arbeidsgiver. Kommunenes Sentralforbund (KS) er kommunenes og fylkeskommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

 

3. Samarbeid, forhandlinger, arbeidskonflikter

Hvert år forhandler de landsomfattende arbeidstakerorganisasjonene med arbeidsgiverorganisasjonene om lønns- og arbeidsvilkår. De inngår en tariffavtale for 2 år, men de har mulighet for å forhandle eller si opp avtalen etter første avtaleår.

Så lenge avtalen gjelder har de fredsplikt, ingen av partene kan gå til aksjon. Når ny avtale skal inngås har partene rett til å benytte kampmidler. Det er streik og lockout.


DEL 6. START AV EGEN VIRKSOMHET

1. Valg av foretaksform

Ved etablering av mindre bedrifter må du velge mellom "ansvarlig foretak" (enkeltmannsforetak – en eier), "ansvarlig selskap" (– minst 2 eiere som til sammen hefter for selskapets gjeld) eller "aksjeselskap" (begrenset ansvar: ingen av eierne hefter for mer enn det han/hun har skutt inn som aksjekapital – minst 50 000 kr.)

Det finnes brosjyrer og kurs om de forskjellige foretaksformene og om de formelle kravene som må oppfylles. Fem statlige etater (inkludert skatteetaten og arbeidstilsynet) har gått sammen og laget et informasjonsprosjekt som beskriver alt du må vite når du skal starte egen bedrift. Informasjon finner du på www.spor-oss.no/ .

 

2. Tillatelse for å drive handel

For å drive handel (starte en butikk) må du være bosatt i Norge og ha bodd her de to siste årene (det finnes unntaksregler). Utlendinger må ved siden av arbeidstillatelse ha en egen tillatelse til å drive handel (søknadsskjema fås hos politiet).

Ønsker du å starte en butikk må du melde det til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret ved Brønnøysundregistrene. Bruker du blanketten "Samordnet registermelding" vil du få gjort alle registreringene i en omgang. Registrering koster mellom 2 960 og 6 600 kr. Registrering av endringer i enhetsregisteret er gratis.

Disse institusjoner skal ha melding når man starter en bedrift:

  • Ligningskontoret – for å lage skattekort og beregne forskuddsskatt og avgift til Folketrygden.
  • Fylkesskattekontoret – for å bli registrert i merverdimanntallet
  • Trygdekontoret skal ha melding om alle som arbeider i firmaet
  • Arbeidstilsynet
  • Statistisk Sentralbyrå vil hente opplysninger om bedriften din i andre offentlige registre, men vil også kunne kreve enkelte andre opplysninger. Man er pliktig å bidra med informasjon til statistisk formål.

 

3. Bevilling til å starte restaurant

Ønsker du å starte egen restaurant må du søke kommunen om tillatelse. Helserådet i kommunen skal godkjenne lokalene. Hvis du vil selge alkohol, må du søke om spesiell bevilling for det.

 

4. Regningskapsplikt

Alle som driver næringsvirksomhet har plikt til å føre løpene regnskap over alt av kjøp og salg. Alle utgifter og inntekter må være godt dokumentert. Regnskapsbøker og bilag skal oppbevares i minst 10 år. Det må utarbeides årlige oversikter etter de krav som din bedriftstype krever. Alle aksjeselskaper og ASA skal sende inn regnskapet til Brønnøysundregistrene, også selskaper som er avviklet helt til selskapet er endelig slettet i Foretaksregisteret. Plikten gjelder selv om det ikke er drift i selskapet. Alle andre med full regnskapsplikt har også innsendingsplikt, hvis de kommer over grensen for små foretak etter regnskapsloven.

Krav til rapportering finner du mer informasjon om på www.spor-oss.no.

 

5. Etablererstipend

Som et tiltak for å fremme etablering av foretak er det etablert en ordning for "etablererstipend". En kan søke stipend for prosjekter i alle bransjer. Stipendet kan gis som støtte i utviklingsfasen eller som tilskudd ved etablering (opp til 200 000 kr).

Hvem som helst kan søke, men ordningen er beregnet først og fremst på arbeidsledige, kvinner og de som vil starte bedrifter i et næringssvakt område.

DEL 7. SKATT

Innbetaling av skatt er et politisk spørsmål som bestemmes av de folkevalgte på Stortinget ut fra politiske prioriteringer. I Norge er det konsensus om at staten skal ha mye ansvar for å dekke tjenester som er felles for alle innbyggerne.

Innbetaling av skatt til staten har som formål å dekke statens fellesutgifter, og beregning av hvor mye man skal betale bestemmes ut fra et prinsipp om at de med høyest inntekt skal betale mer skatt enn de med lavest inntekt. Skattepengene går bl. a. til å betale for statlig administrasjon, helsevesen, trygdeutbetalinger (barn, eldre, syke), forsvar, sikkerhet og rettsvesen, utdanning, offentlig kommunikasjon, statlige bygg og veier osv. Ytelser som koster penger i mange land er gratis i Norge, men skattene er også blant de høyeste i Europa.

 

1. Direkte og indirekte skatter

Inntektsskatt og formuesskatt er direkte skatter. Inntektsskatt er skatt på det vi tjener. Formuesskatten er skatt på ting vi eier (hus, bil, penger i banken).

I tillegg betaler vi avgift til folketrygden for å få gratis sykehusopphold, legehjelp, alders- og uførepensjon eller dagpenger ved arbeidsledighet.

Den viktigste indirekte skatten er merverdiavgift (MVA eller moms) på 23%, som er lagt på de fleste varer og tjenester. På forbruks- og luksusvarer er det spesielle avgifter som gir staten inntekter (alkohol, tobakk, kosmetikk, biler, bensin). Slike avgifter har også som formål å begrense vårt forbruk av miljøskadelige eller "unødvendige" varer.

 

2. Skattekort

Det er arbeidsgiverens plikt til å trekke skatt fra lønnen din. Du må skaffe deg et skattekort fra skatteetaten hvor det fremkommer hvor mye skatt de har beregnet at du skal betale. Kortet leveres arbeidsgiveren, som deretter ordner med å trekke den prosent skatt som du skal. I beregningen tas det med en oversikt over dine inntekter og utgifter. Når du går til ligningskontoret for å få skattekort første gang, er det viktig at du har med deg : vigselsattest, fødselsattest for barna dine, kvittering for penger du har sendt til hjemlandet, papirer som viser at du har betalt renter på gjeld, og bankbok med bankinnskudd. Hvis inntektene forandrer seg mye i løpet av et år, bør du ta kontakt med ligningskontoret.

Skoleungdom og studenter kan få frikort hvis de tjener mindre enn ca. 24.000 pr. år.

Har du betalt for mye i skatt ett år vil du få tilbake pengene i skatteoppgjøret året etter. Har du tabellkort trekkes skatt etter en bestemt tabell. På skattekortet står det et utdrag av tabellen arbeidsgiveren skal bruke. Det blir ikke trukket skatt av ferielønnen i juni, og bare halv skatt i desember (skatt for disse to månedene er allerede trukket de andre 10 månedene i året).

 

3. Hvor mye man må betale skatt

Skatteklasse 1: Enslige personer lignes i klasse 1. Ektefeller lignes i klasse 1 når begge har inntekt (det gir lavere skatt enn om de lignes med samlet inntekt i klasse 2).

Skatteklasse 2: Ektefeller lignes i klasse 2 når bare en har inntekt. Enslige forsørgere lignes også i klasse 2. I klasse 2 får du dobbelt så mye klassefradrag (et visst skattefritt beløp som alle lønnstakere har krav på).

 

4. Selvangivelse

Vi betaler skatt på årets inntekt. I april hvert år må selvangivelsen fylles ut for at ligningskontoret skal vite om dine beregninger da du fikk utlevert skattekort stemmer med de inntekter og utgifter (fradragsberettiget) du faktisk hadde i løpet av året.

Skjemaet for selvangivelsen får du tilsendt i posten. Du får også tilsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiveren og andre kvitteringer fra banken, og f. eks. hvor mye du har betalt for barnepass (barnehage, SFO). Du har omtrent 30 dager for å fylle ut eller forandre selvangivelsen. Saksbehandler i ligningskontoret vil bistå med veiledning og hjelp med selvangivelsen. Myndighetene har nå så god oversikt over økonomien din, gjennom rapporter fra banker osv, at de vil ha beregnet ligningen for deg. Dersom du får ferdigutfylt ligning tilsendt, må du være nøye å sjekke at det stemmer med de opplysningene du har.

Fradrag fra skatten betyr at du kan skrive opp enkelte utgifter du har hatt, og slippe å betale skatt for disse.

 

De mest vanlige fradrag for lønnstakere er:

Minstefradrag, reiseutgifter fra hjemmet til arbeidsstedet (hvis de overstiger ca. 9000 kr året), pensjonspremie, foreldrefradrag, renter på gjeld (ikke selve gjelden), særfradrag (langvarig sykdom etc.), aksjesparing med skattefradrag, sparing på boligsparekonto. Det finnes mange regler her, og man bør undersøke nøye om man har noen rettigheter man ikke er klar over.

Du skal i tillegg til inntekt og fradrag, også oppgi hva du eier (bil, båt, hus hytte, kontanter, aksjer, verdipapirer). Til slutt må selvangivelsen underskrives. Det er straffbart å gi gale eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen.

Det er uhyre viktig å returnere selvangivelsen i utfylt form i tiden. Dersom du la være å sende det inn, vil ligningskontoret skjønnsberegne dine inntekter og pålegge deg restskatt som ofte er mye høyere enn faktiske forhold. Det kan bli veldig dyrt.


 
       
   
Skriv CV og søknad
Lag CV
Skriv søknad
 
Ledige stillinger
Nav
sol.no
Stillinger.no
Monster.no
Medrec.no
Stepstone.no
 
Vikarbyråer
Manpower
Adecco
VikarPartner
Vikar Expressen
 
Lover og regler
Arbeidsmarkedstiltak
Dagpenger
Sykemelding & sykepenger
Ventelønnsordningen
 
 
Online - 1
 
 
 
Footer does not exists
Sist oppdatert :18.02.2012-Kl : 13:12:20