Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 

Asylprosessen

OM UTLENDINGSDIREKTORATET 

Det er folkevalgtestortinget som vedtar lover vedrørende flyktnings- innvadrings- og integreringspolitikken i Norge. Regjeringen har ansvaret for å sette beslutningene i live gjennom forskjellige departementer, og å vedta forskrifter. Departementene delegerer deler av sitt ansvar til relevante direktorater som ligger under departementet. Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for å iverksette norsk innvandrings- og flyktningpolitikk.

UDI ligger under Kommunal- og regionaldepartementet. I saker som hører til statsborgerskapsloven er det Justis- og politidepartementet som er faglig ansvarlig.

1. UDIs ansvarsområde

  • Behandling av forskjellige søknader

Ø      Visum
Ø      Oppholdstillatelse
Ø      Arbeidstillatelse
Ø      Statsborgerskap
Ø      Asyl
  • Utlendingskontroll

  • Mottak av asylsøkere

  • Integrering av flyktninger i norske kommuner

  • Arbeid for likestilling mellom innvandrerer og nordmenn

UDI er i tillegg en av aktører i samfunnet som arbeider mot rasisme og fremmedfrykt både gjennom statlige tilskudd til organisasjoner som jobber med slike arbeidsoppgaver eller ved initiering og gjennomføring av egne prosjekter.

2. Avdelinger ved UDI

UDI er inndelt i 5 avdelinger:

  • Administrasjonsavdelingen (ADA)

  • Asylavdelingen (ASYL)

  • Oppholdsavdelingen (OPA)

  • Strategi – dokumentasjonsavdelingen (SODA)

  • Integreringsavdeling (INA) med 6 regionkontorer.

  • I tillegg finnes det en informasjonsenhet (INFO) som er knyttet i stabsfunksjon til direktøren.

A) Administrasjonsavdelingen

  • Administrasjonsavdeling administrerer UDIs personale og budsjett. Den består av 2 seksjoner.

Ø      Seksjon for personal, organisasjon og service
Ø      Seksjon for økonomi, plan og IT

B) Integreringsavdelingen

  • Integreringsavdeling har ansvaret for å styre og følge opp det statlige apparatet for å ta imot asylsøkere, bosette flyktninger, og tilbakevending av flyktninger. Dessuten skal INA jobbe for integrering av flyktninger i det norske samfunn og motvirke rasisme og diskriminering.

  • Til INA hører 6 regionkontorer som bl.a. også har ansvaret for mottaksapparatet og bosetting, tilbakevending og likestillingsarbeid i de enkelte regionene.

C) Asylavdelingen

Ø      Seksjon 1: Amerika og Øst-Europa (unntatt tidligere Sovjetunionen)
Ø      Seksjon 2: Midtøsten, Irak, Iran og Tyrkia
Ø      Seksjon 3: Afrika og Afghanistan
Ø      Seksjon 4: Tidligere Sovjetunionen, Ukraina, deler av Asia og Mongolia
Ø      Koordineringsenheten
Ø      Intervjuenheten
Ø       Innsatsenheten
Ø       Dublinenheten

D) Oppholdsavdelingen (OPA)

Avdelinga behandler alle typer saker, unntatt asyl. Avdelingen har delt opp i 5 landseksjoner og en SIS-seksjon.

E) Strategi – dokumentasjonsavdelingen (SODA)

Hovedoppgaven til SODA er å ta hand om strategiske oppgaver, i samarbeid med de andre avdelingene, i forbindelse med utvikling av regelverk og politikk innenfor de områda som UDI forvalter. 
 

STATLIGMOTTAK

1. Generelt

Alle asylmottak i Norge er statlige. Utlendingsdirektoratet har det overordnede ansvaret for mottakene men driver ikke selv asylmottak. I stedet inngår UDIs 6 regionkontor avtaler med såkalte driftsoperatører. Drifteoperatørene kan være kommuner, humanitære organisasjoner, private selskaper eller privatpersoner. Driftsoperatøren får overført penger fra staten for å drive mottak. UDIs driftsreglement gjelder for alle driftsoperatører som driver asylmottak etter avtale med staten.

UDIs regionkontor har ansvaret for asylmottakene som ligger i deres region. Regionkontorene tilhører integreringsavdelingen i UDI.

I driftskontrakten blir antallet sengeplasser på mottaket fastsatt. Normalkapasiteten består av faste plasser som UDI betaler for uansett om de er i bruk eller ikke. Det blir i tillegg inngått avtaler om stykkprisplasser. Dette betyr at mottakene har en del ekstra plasser enn de som er faste. UDI kan ved behov bruke disse mot døgnbetaling de dagene plassene blir brukt. Prisen på slike plasser er kontraktfestet. Stykkprisplassene utgjør ofte 20% til 25% av totalkapasiteten ved mottaket. UDI disponerer plassene fritt og bestemmer hvilke beboere/ beboergrupper som skal bo på mottaket. Det er også UDI som bestemmer når en asylsøker skal komme til mottaket eller skal flytte ut fra mottaket.

UDI har minst ett tilsyn på mottakene i året. UDI skal gi hjelp, råd og veiledning dersom det oppstår konfliktsituasjoner i forhold til beboere eller administrasjonen av mottaket.

Ansatte ved asylmottak arbeider med oppgaver relatert til asylsøkerens opphold i mottaket, veiledning, aktiviteter og lignende. Beboernes asylsaker angår kun asylsøkeren, UDI og  UNE. Mottaksansatte vet ingenting om asylsakene og har ikke tilgang til slik informasjon. De har ikke noen innflytelse på asylsøknadene, verken i positiv eller negativ forstand. Men hvis en av beboerne begår en alvorlig kriminell handling er mottaket pålagt å rapportere handlingen til UDIs regionkontor. Hvis regionkontoret finner grunnlag for videre rapportering vil avdelingen som har ansvaret for asylsøknaden få beskjed.  

2. Målsetting

Statlige mottak skal være et midlertidig botilbud for personer som søker asyl i Norge. Botilbudet gjelder fra søknadsinnlevering til vedkommende er bosatt i en kommune eller et negativt vedtak er effektuert.

Tilbudet skal være likeverdig, nøkternt og forsvarlig. Statlige mottak skal også ivareta myndighetenes behov for å ha oversikt over asylsøkere og deres oppholdssted i søknadsperioden fram til bosetting eller uttransportering.

Mottaksbeboere får økonomiske ytelser etter et pengereglement. Ureglementert fravær fra mottaket medfører trekk i økonomiske ytelser.

Størrelsen på det månedlige beløpet er avhengig av om de har fri kost på mottaket eller selvhushold.

Basisbeløpet til asylsøkere med endelig avslag reduseres kraftig (for enslige fra 2790 til 1655 kr). Dette er et tiltak myndighetene bruker for presse søkere uten beskyttelsesbehov til å forlate landet frivillig.

Det er et mål at beboere på asylmottak skal kunne delta aktivt i livet på asylmottaket. UDI pålegger driftsoperatørene at mottakene skal organiseres på en slik måte at beboerne gis gode muligheter til praktisk deltakelse og reell innflytelse på de driftsoppgaver som kan delegeres.

Beboerne skal ha ansvar for gjennomføring av aktiviteter, og delta aktivt i informasjonsprogram. Beboerne velger sine representanter, og disse sitter i et råd som også inkluderer enkelte ansatte ved mottaket. Rådet kalles for Samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet behandler tiltak, aktiviteter og andre relevante saker som involverer beboerne. Rådet er i tillegg med på å lage årsplan og budsjett på mottaket.

Statlige mottak skal ha et beboerrettet program som inneholder informasjon og aktiviteter. Programmet skal bidra til at beboeren kan ivareta egen livssituasjon under mottaksoppholdet og forberede for eventuell retur til hjemlandet eller bosetting.

 

DEL 3. ASYLSØKNADSPROSEDYREN

1. Politiregistrering

Når asylsøkeren ankommer Norge melder han/hun seg på nærmeste politistasjon og registrerer seg som asylsøker. Politiet stiller spørsmål om identitet, reiserute og asylgrunnlag. Asylsøkeren skal forklare seg nærmere om disse tingene senere, i egenerklæringen og i asylintervjuet. Søkeren må til enhver tid forklare seg sannferdig og nøyaktig.

2. Første asyllandpraksis

Politiet tar fingeravtrykk ved ankomst for å undersøke om søkeren har vært i et annet land før ankomst i Norge. Kun ett Schengenland skal behandle søknaden. Dersom man har fått sin søknad behandlet i et annet land i Schengenområdet har man ikke rett på en ny behandling i Norge. Dersom det er tilfelle, vil man mest sannsynlig bli returnert til det aktuelle førstelandet uten at det foretas noen vurdering av asylsøknaden. Et viktig unntak er dersom søkeren har nær familie (barn under 18 år, eller foreldre når en selv er under 18) i Norge, men det gjelder bare hvis familien har flyktningestatus eller oppholdstillatelse.

3. Asylmottak

Etter registrering hos politiet vil søkeren normalt bli brakt til et av transittmottakene. På transittmottaket får asylsøkeren en obligatorisk helsesjekk. Søkeren fyller også ut en egenerklæring, blir tildelt advokat og gjennomfører asylintervju.

Etter kort tid blir søkeren sendt videre til et annet mottak, hvor han/hun normalt vil være mens UDI behandler søknaden. Ønsker man å bytte mottak, må man søke til et av UDIs regionkontorer. Man kan få innvilget flytting etter nærmere vurdering av hans livssituasjon på mottaket. Dersom det ikke er noen andre fra hans/hennes etnisk/nasjonale gruppe på mottaket, dersom man har nær familie (ektefelle, barn, foreldre) ved et annet mottak, dersom det er spesielle medisinske eller psykososiale forhold, eller dersom han/hun har et konkret jobbtilbud eller utdanningstilbud andre steder i landet vil muligheten være til stede for flytting.

Hvis søkeren har familie eller venner i Norge, kan han/hun bo privat. Men søkeren mister da retten til basisbeløpet som asylsøkere får i ventetiden. Søkeren har heller ingen rett til annen sosial støtte. Hvis man velger å bo privat, er man avhengig av at familie/venner tar det økonomiske ansvaret eller at han/hun skaffer seg midlertidig arbeidstillatelse og jobb.

Det er meget viktig å melde adresseforandring til nærmeste politistasjon umiddelbart ved flytting. Man er pliktig å holde seg på et sted hvor utlendingsmyndighetene og advokaten kan få tak i en for å varsle om vedtak og beslutninger. Dersom man oppholder seg på ukjent sted vil UDI/UNE ha grunn til å tro at man har forlatt landet, og man vil da miste muligheten til å få søknaden sin realitetsbehandlet.

4. Egenerklæring

En av de første dagene på transittmottaket blir søkeren bedt om å fylle ut en egenerklæring. Den er på vel 20 sider og inneholder spørsmål om

  • Identitet og familierelasjoner
  • Asylgrunnlag, aktiviteter og hendelser i hjemlandet
  • Returmuligheter
  • Reiserute
  • Eventuelle helseproblemer som man ønsker å legge frem

Egenerklæringsskjemaet finnes på 17 språk, og søkeren velger selv hvilket språk han/hun ønsker. Søkeren kan bruke så lang tid han/hun ønsker, men den må fylles ut i UDIs lokaler på transittmottaket. Det er viktig at redegjørelsen er så detaljert og presis som mulig. Søkeren bør skrive om sin personlige historie, ikke om allmenne omstendigheter. Når søkeren blir spurt om datoer, må han/hun være presis. Hvis søkeren ikke husker datoen presist, bør søkeren skrive det og hvorfor han/hun ikke husker. Det er viktig å fortelle sannheten. Å oppgi falsk informasjon kan skape store problemer for søknaden. Det man forteller om familien vil bli brukt senere ved en eventuell søknad om familiegjenforening. Saksbehandleren bruker egenerklæringen til å forberede seg på asylintervjuet. Det er derfor viktig at søkeren sier det samme i egenerklæringen og i asylintervjuet.

Alle som er involvert i dette arbeidet har taushetsplikt, også tolken.

Når en familie søker asyl samtidig blir søknaden ofte registeret under overhodet i familien. Det er meget viktig å vite at familiemedlemmer kan søke asyl på selvstendig grunnlag, helt uavhengig av hovedpersonen.

5. Asylintervju

Asylintervjuet utføres av en saksbehandler i UDI. Gjennomsnittlig varer intervjuet i 4 timer, men det er også vanlig med 6 til 8 timer. Asylintervjuet fokuserer på de samme spørsmålene som egenerklæringen. Dersom man har noe skriftlig dokumentasjon må dette fremlegges. Dokumenter og andre fremlagte opplysninger, vil i mange tilfeller bli verifisert i søkerens hjemland.

De samme anbefalinger gjelder for intervju som for egenerklæringen. Motstridende opplysninger kan bidra til å svekke søknaden.

6. Saksbehandlingstid

For tiden er gjennomsnittlig saksbehandlingstid 10 måneder. UDIs målsetning er å behandle asylsøknader innen 3 måneder. Men antall asylsøkere som har kommet til Norge i siste årene, samt andre årsaker, har hittil gjort det umulig å redusere behandlingstiden.

7. Enslige mindreårige

Med enslige mindreårige "EM" menes asylsøkere som er under 18 år på det tidspunktet de  søker asyl i Norge, og som ikke er i følge med sine foreldre. Det finnes i hovedsak to typer enslige mindreårige

Ø      Enslige mindreårige med følge:
EM som har kommet til Norge i følge med en slekt eller bekjent (ikke foreldre), hvor følgen har ansvaret for den mindreårige.
Ø      Enslige mindreårige uten følge:
EM som har kommet til Norge og søker asyl helt alene uten noe følge. Den norske stat har ansvaret for denne gruppen

Når en enslige mindreårig blir asylintervjuet, skal en voksen person være til stede på intervjuet for å ivareta på hans/hennes interesser og rettigheter. Normalt gjennomfører UDI asylintervjuet mens følgepersonen er til stede. For EM uten følge blir det utnevnt en verge. Verger er ofte ansatte ved humanitære organisasjoner eller private har meldt seg frivillig.  Vergen har ikke juridisk ansvar for den mindreårige, det er fortsatt staten som har ansvaret.

UDI deler mindreårige i to grupper. De mellom 16 og 18 og de under 16. I de senere årene har en god del søkere forsøkt å jukse på alderen, og utgi seg for å være mindreårig. Derfor har UDI begynt å gjennomføre medisinske undersøkelser for å fastslå den riktige alderen i tvilstilfeller.

Enslige mindreårige er barn, og har derfor mange særskilte rettigheter og behov. Det betyr at UDI prioriterer dem når det gjelder innkalling til asylintervju. Ventetiden for behandling av asylsøknaden er kortere og bosetting foregår raskere. Målsettingen er å få dem raskest mulig over i en stabil livssituasjon.

Det er meget viktig at asylsøkere oppgir riktig alder. Dette fordi påvist juks bidrar til å ødelegge troverdigheten til hele søknaden, selv om man i virkeligheten har en god sak. Det å oppgi feil informasjon om identitet er ulovlig og kan få meget alvorlige konsekvenser. 

8. 15 månedersreglen

Utlendinger som ikke har fått sin søknad om asyl avgjort av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder etter at utlendingen møtte for politiet og søkte asyl, kan innvilges arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i Norge. Det er en forutsetning at utlendingen ved fremsettelsen av søknaden legger frem pass eller annet godkjent reisedokument. I særlige tilfeller kan andre dokumenter godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om slik dokumentasjon. På vedtakstidspunktet må det ikke foreligge omstendigheter som kan medføre utvisning.

15-måndersregelen inkluderte inntil for ett år siden også saksbehandlingstiden for Utlendingsnemnda, men dette har man gått bort fra.

9. Avslag og klage

Når vedtaket fra UDI foreligger, sendes det til advokaten. Advokaten har plikt til å informere om resultatet, evt. med hjelp av tolk. Dersom UDI avslår søknaden har man rett til å klage. Klagefristen er 3 uker etter at advokaten har mottatt vedtaket. Advokaten skal skrive klagen. Det er mulig å kontakte NOAS og be om en gjennomgang av vedtaket.

Klagen vil alltid behandles, men det er opp til myndighetene å avgjøre om det skal gis utsatt iverksettelse slik at søkeren kan bli i Norge mens klagen blir behandlet, eller om han/hun må forlate landet før behandlingen er avsluttet. Advokaten ber samtidig med klagen om utsatt iverksettelse. I mange tilfeller gis det utsatt iverksettelse.

10) Utlendingsnemnda

Klager blir behandlet av Utlendingsnemnda (UNE). I Utlendingsnemnda gis sakene en uavhengig ny gjennomgang. Nemnda består av et sekretariat med saksbehandlere og 12 nemndledere. Sekretariatet er delt inn i 4 asylseksjoner og en oppholdsseksjon.

Nemndlederne har dommerkompetanse, og de kan bestemme hvilken behandlingsform klagen skal få. Enten kan klagen behandles av sekretariatet dersom det ikke foreligger vesentlig tvil i saken, eller nemndleder alene. I noen tilfeller, der det kan sies å foreligge vesentlig tvil, vil nemndlederen innkalle til nemndmøte. Det betyr at klageren blir innkalt til å forklare seg muntlig for nemnda, bistått av sin advokat. Nemnda består av nemndlederen og to nemndmedlemmer. Nemndmedlemmene er personer som er forslått av frivillige organisasjoner og noen departementer. Under møtet er saksbehandleren til stede for å fremlegge sakens fakta for nemnda. Saksbehandleren kan også stille klageren spørsmål, og han/hun vil kunne bistå nemndas medlemmer med landinformasjon, men vil ikke ta del i beslutningen. Klagerens advokat har også mulighet for å stille klageren spørsmål, og vil bistå med å oppsummere saken fra klagerens ståsted.

Det er også mulig at nemnda møtes for å komme til en avgjørelse i saken uten at klageren får uttale seg (nemndmøte uten personlig fremmøte). Dette er sjeldent i asylsaker.

Antallet saker som er behandlet i nemndmøte med personlig fremmøte var for asylsaker 14 % i 2002. Innvilgelsesprosenten for asylsaker med oppsettende virkning var for 2002 på 11 %.

Asylsøkeren har til enhver tid rett til innsyn i sin asylsak. Innsynsbegjæringen skal skje gjennom advokaten.

11. Endelig avslag

a) Frivillig retur

Hvis søkeren får avslag på klagen, må søkeren normalt forlate landet innen 2 uker. Asylsøkeren skal ta kontakt med politiet for å gjøre nærmere avtale. Det kan gis en lengre utreisefrist f. eks. for barnefamilier. Norske myndigheter vil dekke transportutgiftene, dersom man ikke selv har midler til å dekke dem. Dersom man har midler er man pliktig å betale for sin egen utreise.

Dersom man reiser tilbake innen fristen som er satt av politiet, er det mulig å få assistanse gjennom VARP-programmet til International Organisation of Migration. Programmet tilbyr en velorganisert, sikker og verdig returmulighet. Tilbudene ovenfor er uten kostnader for søkerne.

Assistansen består av

  • Informasjon og rådgivning om frivillig retur med IOM.
  • Assistanse til å skaffe reisedokumenter.
  • Planlegging av hjemreisen.
  • Transport i Norge, flybillett til hjemlandet og transport i hjemlandet.
  • Assistanse på flyplassen ved avgang, i transitt og ved ankomst.
  • Begrenset oppfølging i hjemlandet, hvis ønskelig og nødvendig.

b) Tvunget retur

Dersom søkeren ikke frivillig har forlatt landet innen fristen, og han/hun heller ikke har kontaktet politiet, kan politiet eskortere søkeren ut av landet. I så fall er det ikke uvanlig at politiet er med søkeren helt til flyplassen i hjemlandet deres. Dersom søkeren har midler, må han/hun også betale for reiseutgifter til politiet.

Det er likevel noen som får avslag og som norske myndigheter vil ha vanskeligheter med å returnere, bl.a. noen som ikke har gitt opplysninger om statsborgerskap eller identitet. Det å vente på uttransport kan være uverdig og ubehagelig fordi man i liten grad vil ha rettigheter i landet. Det anbefales derfor at man samarbeider med norske myndigheter for å bidra til en god returløsning.

12. Omgjøringsbegjæring

Hvis søkeren ønsker å bringe saken videre etter 2 negative vedtak, har søkeren kun 2 muligheter. Omgjøringsbegjæring og rettssak. Men det er svært få tilfeller hvor det er aktuelt.

En omgjøringsbegjæring er ikke en formell del av prosessen. Søkeren har likevel en mulighet til å sende en omgjøringsbegjæring dersom det foreligger ny informasjon eller dokumentasjon i saken som har kommet til i etterkant av saksbehandlingens avslutning, eller dersom det kan påvises alvorlige svakheter i myndighetenes saksbehandling.

Det er ikke mulig å få dekket utgifter til advokatbistand for å utforme en omgjøringsbegjæring. Søkeren må utforme den selv eller dekke advokatutgiftene selv. Det koster ca. 2000 - 3000 kroner. Hvis man leverer en omgjøringsbegjæring til Utlendingsnemnda er det nemnda som skal avgjøre hvorvidt søkeren kan få vente i Norge mens omgjøringsbegjæringen behandles. Det mest vanlige er at man må reise ut. Omgjøringsbegjæringer gis vanligvis ikke prioritet i Utlendingsnemnda.

13. Domstolene

Det er svært får asylsøkere med avslag som velger å anlegge sak mot myndighetene, ikke minst fordi det er svært sjelden at man vinner en slik sak. Søkeren må betale domstolsavgift og advokat selv, som til sammen vil være på ca. 25 000 kr.

14. Advokater

Personer som søker asyl i Norge kan som utgangspunkt fritt velge hvilken advokat som skal representere dem. Det er vanligvis få som har det, og derfor bistår UDI med å tildele asylsøkere en av de advokater som er plukket ut til å være med i UDIs advokatordning.  Vaktordningen innebærer at advokater inngår en kontrakt med direktoratet som skal sikre at asylsøkere får den bistand og oppfølging som de har krav på, og at tildeling av advokater skjer på en ryddig og oversiktlig måte.

Søkere som allerede har advokat tilknyttet ordningen eller ønsker tildelt en spesiell advokat innenfor ordningen, får registrert denne som om det var tildeling innenfor ordningen. 

Advokaten har som oppgave å informere om alt som har med asylprosessen å gjøre. Advokaten skal også gi råd i forhold til din konkrete sak. Advokaten får asylintervjuet skriftlig tilsendt fra direktoratet etter gjennomføringen, og han/hun plikter å gjennomgå rapporten og melde inn eventuelle feil eller tilføyninger søkeren måtte ha.

I første instans har man krav på tre timers advokatbistand. Dette skal inkludere en samtale med advokaten før asylintervjuet. De tre timene omfatter hele familien under ett, uavhengig av om et eller flere familiemedlemmer påberoper seg selvstendig grunnlag for asylsøknaden. Satsen utvides imidlertid i familiesaker med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Som samboere regnes to parter (også av samme kjønn) over 18 år som har bodd sammen i fast og etablert samboerforhold i minst to år og som akter å fortsette samlivet. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere og har rett på tre timers bistand på selvstendig grunnlag.

I andre instans har du krav på 3 timers advokatbistand. Dette skal inkludere at advokaten skriver en klage. Dersom klagesaken skal tas opp for Utlendingsnemnd med personlig fremmøte, er det mulig å få ytterligere bistand.

Det er mulig å bytte advokat, men tillates ikke den første måneden etter asylsøkerens ankomst til Norge

15. Tolk

Asylintervjuet blir gjennomført med tolk til stede. Normalt bruker UDI tolk som snakker asylsøkerens morsmål. I de seinere årene har UDI satset mye for å skaffe seg kvalifiserte tolker. Disse tolkene gjennomgår kurs og tester. Tolken er ikke en part i samtalene, men skal oversette alt som blir sagt. Tolken har ikke lov å si noe mer eller mindre enn det asylsøkeren eller saksbehandleren sier.

For å unngå alle misforståelser, sender UDI kopi av asylintervjuet til advokaten slik at asylsøkeren og advokaten kan gjennomgå det og rette på evt. feil som kan ha oppstått.

Alle personer som er involvert i denne prosessen er underlagt taushetsplikt. Dette inkluderer tolkene også. Brudd på taushetsplikten medfører straff etter straffeloven.

Man har krav til tolk ved andre anledninger også, det vil si legebesøk og lignende etter bestemte regler som hver instans har. Man har krav på tolk på asylmottaker hvis man har alvorlige saker å ta opp, dersom ansatte ikke har tilstrekkelig språkkompetanse. Det er viktig å merke seg at det kan ta tid å skaffe tolk. Mangel på godkjente tolker og lange ventelister kan være noen av årsakene.    

16. Kirkeasyl

Kirkeasyl innebærer at asylsøkere som har fått avslag søker tilflukt i kirker eller bedehus for å unngå hjemsendelse, etter invitasjon fra menigheter. Det finnes ikke noe rettslige grunnlag for kirkeasyl, men politiet har unnlatt å gripe inn av respekt for kirken. De som har valgt dette, har ikke fått økonomisk støtte fra staten, medisinsk behandling eller skolegang for barna. De fleste har hatt en meget tung tid i denne usikkerheten, og mange har endt med å måtte returnere til hjemlandet til slutt likevel. Voksne personer som har valgt å gå i kirkeasyl er tvunget til å sitte innesperret hele tiden, fordi de risikerer å bli pågrepet av politiet dersom de går utenfor.

Gjennom tiden på asylmottakene har man sett at en del kristne grupper aktivt har oppsøkt og vervet asylsøkere til sine menigheter. En del har gått så langt som å love søkeren hjelp med asylsøknaden og har på den måten gitt søkerne falske forhåpninger. Dette er bekreftet av mange asylsøkere som har vært involvert i slike grupper.

Det er viktig for søkeren å vite at Norge er et kristent land med statskirke, men at kirkene ikke har noen form for makt eller innflytelse over UDIs saksbehandling.

17. Tilbakevending

Norske myndigheter gir økonomisk støtte til flyktninger med oppholdstillatelse som ønsker å vende tilbake til hjemlandet. Formålet med støtten er å legge forholdene til rette slik at flyktninger i Norge, på frivillig grunnlag, skal kunne vende tilbake og bosette seg i hjemlandet.

I Norge kom arbeidet på dette området for alvor i gang i 1990, da regjeringen vedtok et tilbakevendingsprogram for chilenske flyktninger. Programmet ble utvidet i 1992 til å gjelde alle med asyl eller opphold på humanitært grunnlag, og personer som er familiegjenforent med disse.

18. Bosetting

Asylsøkere som får oppholdstillatelse, skal bosettes i en kommune. Inntil for et år siden  hadde UDI ansvaret for å ta kontakt med aktuelle kommuner. Nå kan mottakene bistå mennesker som selv ønsker å ta kontakt med kommuner innen sitt fylke. Alle mottak har minst en ansatt som er bosettingsansvarlig. Bosettingsansvarlig og beboeren skal sammen prøve å finne en kommune, og de skal sammen lage en introduksjonsmappe som skal inneholde informasjon om beboeren. Hvis kommunen ikke kan ta i mot personen, må man prøve å finne en annen kommune.

For å sikre en vellykket bosetting blir det bl.a. lagt vekt på følgende:

  • Flyktningens eget ønske
  • Muligheter for utdannelse
  • Muligheter for arbeid
  • Tilgang til spesielle helsetjenester for personer som trenger dette
  • Andre bosatte flyktninger fra samme nasjonalitet i kommunen

Forutsetningen for en vellykket bosetting er at beboeren deltar aktivt i prosessen og tar ansvar for sin egen fremtid og at mottakene utfører et godt arbeid gjennom korrekt veiledning. Hvis det har gått tre måneder siden personen har fått oppholdstillatelse og mottaket ikke har klart å finne en kommune til beboeren, vil saken bli oversendt UDI.

Hvis en person har en kronisk sykdom eller det er andre momenter som vil kreve ekstra ressurser, skal saken sendes til UDI.

Det er viktig å vite at det fremdeles er UDI som har det overordnede ansvar for bosettingen. Mottaket kan ikke belastes hvis beboeren ikke kan bosette seg i ønsket kommune. Dersom beboeren er i stand til å forsørge seg selv og sin familie, kan beboeren fritt bosette seg i den kommunen han/hun ønsker. Dette gjelder også før beboeren får oppholdstillatelse.

Mange asylsøkere vil imidlertid den første perioden i Norge være avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige, mens de lærer språket og eventuelt tar utdanning. Dersom beboeren er avhengig av det offentlige, må beboeren altså bosette seg i den kommunen UDI tildeler dem.


 
       
   
Landinformasjon
Amnesty Internatinal
LandInfo
Humanrights
UNHCR
ECOI Network
Departement of State
Udlændingestyrelsen
 
Nasjonale lover
Utlendingsloven
Forvaltningsloven
Utlendingsforskrifta
Offentlighetsloven
 
Internasjonale lover
FNs Flyktningkonvensjon
Dublin konvensjonen
Schengen
EUs menneskerettighets-konvensjon
 
Statistikk
Asylsøkere i Norge
Bosetting
Enslige mindreårige
 
Reglement for statligmottak
Driftsreglement
 
Driftsoperatører
Adresselister asylmottak
 
 
Online - 1
 
 
 
Footer does not exists
Sist oppdatert :18.02.2012-Kl : 13:12:20