Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 
Nyhet
    Tips en venn   |     Skriv ut
 
25.11.2011
 
Tabbe å stoppe elevdeling
 
Det var en stor tabbe av skolebyråden i Oslo å stoppe elevinndeling etter etnisk bakgrunn på Bjerke videregående skole.
 

Det sier Robert Wright, tidligere skolebyråd i Oslo.

KrF-mannen Wright har over lang tid vært brennende engasjert i integreringspolitikken i hovedstaden. I juni gikk han ut i Dagsavisen og rettet krass kritikk mot integreringsutvalget, som han mente feier integreringsproblemene under teppet.

I går sendte han støttemail til rektor Gro Flaten på Bjerke videregående skole, etter at hun måtte stå skolerett for direktøren i Utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen.

Dagsavisen skrev i går at Bjerke deler elevene inn i klasser etter etnisk bakgrunn for å hindre at etnisk norske elever slutter. Det tok ikke mange timer fra nyheten ble kjent til den omstridte klasseinndelingen var avviklet.

«Hvite» forsvinner

– Jeg mener det var en stor tabbe av skolebyråden i Oslo å stoppe elevinndeling etter etnisk bakgrunn. Jeg har kull nummer to med barn på Stovner skole, og ser hvordan de hvite elevene forsvinner. Noe som gjør at enda flere flytter og bytter skole, sier Wright, som trives på Stovner, men opplever at den «hvite» familien er under sterkt press.

– Noen av oss foreldre på Stovner jobber alt vi kan for å lage nettverk mellom de norske elevene. Ikke fordi vi ikke ønsker integrering, men vi ser at store grupper av fremmedkulturelle selv ikke ønsker å bli integrert, mener Wright.

Ifølge Wright fortjener ledelsen på Bjerke ros og ikke kjeft. Den tidligere Oslo-politikeren mener skolens tiltak for å beholde flere «hvite» elever, som det er blitt betydelig færre av de siste årene, burde hatt livets rett for å høste erfaringer.

Oppstandelse

På Bjerke videregående skole skapte Dagsavisens avsløring sterke reaksjoner i går. Allerede i første friminutt stimlet elevene sammen, og på gangen sto et skilt med påskriften «Nei til apartheid». Før rektor besluttet at de «hvite» og «brune» klassene skulle opphøre, hadde elevene allerede planlagt «skolenekt» førstkommende onsdag.

– Dette slo ned som en bombe. Hvis det ikke hadde blitt stoppet, er jeg redd det kunne skapt negative holdninger mellom ulike elevgrupper på skolen, sier elevrådsleder Helena Li Skagen (18) ved Bjerke videregående skole.

I går kveld var det etablert kontakt mellom elever, skoleledelse og driftsstyret på Bjerke.

– Målet er å få til en dialog og finne fram til gode løsninger for framtida, sier hun.

I går ettermiddag var 120 av Oslo-skolenes elevrådsledere samlet på Nydalen videregående skole for å diskutere aktuelle saker. Klasseinndeling og spørsmål om diskriminering kuppet raskt dagsorden.

Nederst i amfiet hadde også Aps Andreas Halse, nestleder i kultur- og utdanningskomiteen i bystyret.

Fremmedfrykt

– Synes dere det er et problem at Oslo-skoler har 70–80 prosent minoritetselever, ville Halse vite.

– Ja, det skaper mer fremmedfrykt.

– Ja, noen liker ikke å føle at de er i et annet land når de kommer på skolen på andre siden av dalen, svarer en annen.

Andre kommenterer at bystyret bør plassere skolene mer strategisk slik at ikke skillene blir så store.

– Det Bjerke har gjort er selvsagt helt uakseptabelt, og det er bra at byråden har satt ned foten, men diskusjonen er definitivt ikke over, forsikrer Andreas Halse.

Han advarer mot å «gjemme bort» den underliggende problemstillingen – nemlig at mange etnisk norske elever faktisk flytter fra skoler i Groruddalen med høy andel minoritetsspråklige.

– Konservativt

Dagsavisen snakket også med elevrådsledere som representerer hver sin skole – øst som vest.

– Tilfellet på Bjerke er spesielt og konservativt, sier Alva Amalie Talsnes Eide (18) fra Hartvig Nissen videregående skole.

– Ja, jeg ble sjokkert da jeg leste saken, sier Jonas Gundersen (17) fra Berg videregående skole.

Iben Marthe Schjerven (15) fra Bjølsen videregående skole mener elevene er interessert i hverandres kultur.

– Jeg havner ofte i diskusjoner med klassekamerater som har annen etnisk opprinnelse enn meg, men jeg lærer mye av disse samtalene, sier hun.

– Hvordan tror dere vi kan få bedre integrering i skolen?

– Jeg vet i alle fall ikke hvordan en skal oppnå mer integrering ved å segregere. Vi lærer mye om andre levesett ved å være sosiale, sier Christian Sørensen (18) fra Hellerud videregående skole.

På Hellerud er 70 prosent av elevene ikke etnisk norske.

Les hele artikkelen i dagens papirutgave av Dagsavisen eller kjøp og last ned her.

Kilde: dagsavisen.no

 


Tidligere skolebyråd Robert Wright. Foto: Mimsy Møller