Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 
Nyhet
    Tips en venn   |     Skriv ut
 
24.11.2011
 
Skiller «brune» og «hvite» elever
 
Bjerke videregående skole i Oslo deler elevene inn i klasser etter etnisk bakgrunn. Ifølge skolen er det for å hindre at etnisk norske elever slutter.
 
Endrer klasseinndelingen

Rektor Gro Flaten ved Bjerke videregående skole i Oslo lover at det vil bli foretatt nye grupperinger i klassene hvor elever er blitt delt etter etnisk bakgrunn.

Da Gurjot Singh startet i første klasse på studieretning for allmenn studie¬¬spesialisering på Bjerke videregående skole i høst, var det ingen etnisk norske elever i A-klassen. De var samlet i B- og C-klassen.

– Fra første til tiende klasse har jeg alltid gått i blandede klasser. Da jeg begynte på Bjerke i høst føltes den nye inndelingen veldig merkelig. En jente i klassen spurte hvorfor det bare var utlendinger i klassen vår. Hun syntes det var rart. Læreren var enig, men kunne ikke svare på hvorfor det var sånn, forteller Gurjot Singh, som understreker at det ikke er lærerne kritikken rettes mot.

I forbindelse med et foreldremøte for noen uker siden, valgte Gurjots pappa å ta spørsmålet om klasseinndeling opp med avdelingslederen på studieretningen, som også sitter i skolens ledelse.

– Jeg spurte hvorfor sønnen min var kommet i en klasse med bare minoritetselever. Svaret var ganske sjokkerende, sier Avtar Singh.

Nødvendig tiltak

– Hun sa rett ut at skolen har erfart at de etnisk norske elevene slutter hvis de ikke samles i større grupper fordelt på færre klasser. Da jeg spurte henne hva som ville skje hvis sønnen min slutter fordi han vil være en del av fellesskapet i en blandet klasse, hadde hun ikke noe svar. Indirekte betyr jo det at mitt barn ikke er like mye verdt for skolen som de etnisk norske elevene, sier Avtar Singh, som jobber som mediegrafiker i Dagsavisen. Han er en av flere foreldre som reagerer, og som avisen har vært i kontakt med.

Da Avtar Singh spurte avdelings¬¬lederen om inndeling etter etnisk bakgrunn er en praksis skolen vil videreføre når nye elever starter i første klasse neste høst, var svaret ja.

– Jeg prøvde å si at dette er det motsatte av integrering slik Stoltenberg snakker om, men fikk nok en gang til svar at det var nødvendig for å beholde de «hvite» barna på skolen. Dette gjentok hun flere ganger, sier Avtar Singh.

Noen dager senere banket det på døra i sønnens mattetime. Denne gangen var det en av skolens rådgivere som vinket Gurjot alene ut på gangen.

Skuffet og sjokkert

– Der fortalte hun meg at det var mange etnisk norske elever som sluttet i fjor da skolen hadde mer blandede klasser. For å hindre det, ville skolen forsøke å holde nordmennene mer samlet, og at det var derfor de etnisk norske elevene nå var fordelt på bare to klasser, forteller Gurjot Singh.

– Hvordan reagerte du på det hun sa?

– Jeg ble ganske sjokkert, skuffet og lei meg. Da jeg gikk tilbake til klasserommet greide jeg ikke å konsentrere meg. Jeg tenkte at dette kunne jeg ikke fortelle til resten av klassen. Jeg visste de ville reagere, forteller Gurjot Singh.

Senere betrodde han seg til en nær venn som lovet å holde munn.

– Hvorfor velger du å snakke nå?

– Først var jeg redd for at det kunne gå ut over karakterene mine å fortelle sannheten. Men så har jeg tenkt at det må fram. Hvis jeg ikke sier noe vil andre elever oppleve det samme som meg år etter år. Det er ikke noe OK å tenke på, sier Gurjot Singh.

– Er det viktig for deg å ta ansvar?

– Det skolen gjør, og begrunnelsen de gir, er ikke greit. Det gir en følelse av å bli utelukket. Jeg er født i Norge og har bodd her hele livet. Jeg har norske venner og føler meg like norsk som hvite nordmenn, sier Gurjot Singh.

Vil bytte skole

16-åringen innrømmer at opplevelsen ga ham en dårlig start på ny skole.

– Jeg liker klassen min veldig godt etter at jeg er blitt kjent med alle de fine elevene som går der. Vi har kjempeflinke lærere og et godt klassemiljø. Men jeg er skuffet og overrasket over det skolen gjør. Selv om det ikke er hele grunnen, er det som har skjedd en av årsakene til at jeg vil bytte skole neste år, sier han.

Dagsavisen har snakket med flere elever og minoritetsforeldre som føler seg diskriminert.

Omar Ali Shah (17) går i C-klassen på andreåret, og gikk på Linderud barne- og ungdomsskole før han begynte på Bjerke videregående. Fra å gå i en klasse med både etnisk norske og minoritetselever, går han nå i en klasse der alle har minoritetsbakgrunn. Måten skolen har organisert klassene på skaper unødvendige skiller mellom elevene, og sender et signal om at minoritetselever er annerledes, mener han.

– På Linderud var alle venner, og ingen tenkte på at man egentlig var fra det og det landet. Men sånn blir det her når man har bare «utlendinger» i en klasse og etniske norske i en annen klasse, sier Omar Ali Shah.

Født og oppvokst i Norge

Han er født og oppvokst i Norge, har bakgrunn fra Pakistan, og har mange etnisk norske venner.

– Oslo er en flerkulturell by, da må vi ha blandede klasser sånn at vi er sammen alle sammen, sier han.

En av klassekompisene hans vil ikke stå fram med med navn, men sier han misliker sterkt at det ikke er en eneste «hvit nordmann» i klassen.

– Er det riktig at dere er fordelt etter etnisk bakgrunn eller hudfarge?

– Ja. Det oppfatter vi alle sammen.

– Opplever dere elevinndelingen som diskriminerende?

– Ja. Vi blir sinte. Jeg var ikke klar over dette på forhånd. Det kom som et sjokk på meg da jeg begynte på skolen. Dette skaper et større skille mellom utlendinger og nordmenn, sier 17-åringen.

– Vanskelig valg

– Beslutningen om å holde de etnisk norske elevene mer samlet, var et vanskelig, men bevisst valg.

Det sier avdelingsleder Hanna Norum Eliassen ved linje for studie¬¬spesialisering på Bjerke videregående skole. Bakgrunnen er at andelen etnisk norske elever over tid har sunket, og i dag ligger på rundt 30 prosent. Forrige skoleår førte det til at de tre førsteklassene på studiespesialisering hadde to klasser med åtte etnisk norske elever og en klasse med ni.

– Både i fjor og året før førte dette til at etnisk norske elever sluttet og søkte seg til andre skoler. Noen ga uttrykk for at de følte seg ensomme som «hvite» nordmenn. Konsekvensen var at klassene ble fylt opp av enda flere minoritets¬¬elever. Dermed mistet vi noe av det mangfoldet både vi, elevene og minoritetsforeldrene ønsker, forklarer Eliassen.

Dette skoleåret valgte skolen å gjøre det på en annen måte.

– Vi har tenkt og diskutert, og valgte til slutt å ta en litt vanskelig avgjørelse om å plassere 14 etnisk norske elever i hver av de to klassene, og ingen i den tredje. Det har ført til at færre norske elever har sluttet. Hvis dette tiltaket virker, betyr det at vi får den mangfoldsskolen vi vil ha. Jeg synes det er trist hvis vi skal få «brune» og «hvite» skoler. Det er ingen tjent med, understreker Eliassen.

– Den reneste apartheid

– Dette er den reneste apartheid. Dette er segregering og ikke integrering i norsk offentlig skole. Sjokkerende, sier jussprofessor Henning Jakhelln om Bjerke videregående skoles praksis.

– Alle elever skal ha undervisning på like vilkår. Dette er forskjellsbehandling. Jeg kan være med på mye rart, men dette er fullstendig grenseoverskridende, sier en av Norges fremste jusseksperter som har menneskerettigheter og utdannings- og skolerett som to av sine fagfelt.

– Fra skolens ståsted er dette en ordning som skal holde på de hvite elevene, men det er ikke skolens formål. Den skal gi utdanning og opplæring på like vilkår. Det er ikke anledning til å legge etniske kriterier til grunn for hvilken klasse elevene skal gå i. Om dette ikke er et direkte brudd på Opplæringsloven, er det brudd på andre og mer overordnede lover, for eksempel diskrimineringsloven og rasediskrimineringskonvensjonen, sier Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han peker på at skolen er offentlig og en del av norsk offentlig forvaltning. I dette ligger sterke føringer.

– Skolen har helt enkelt ikke adgang til å ha en slik praksis. Hvis en bestemt gruppe minoritetselever hadde det til felles at de hadde særskilte språkbehov eller språkvansker, kunne de midlertidig vært delt inn i en gruppe for å få bedre, tilpasset opplæring. Men her er skolens elevinndeling et opplegg som bygger på at de hvite skal skånes eller skjermes, eller på annen måte tas hånd om separat. Dette er det stikk motsatte av integrasjon. Det finnes ikke det minste fnugg av pedagogisk begrunnelse for å gjøre noe slikt, fastslår Henning Jakhelln.

Les hele saken i dagens papirutgave av Dagsavisen eller kjøp og last nedher.

Kilde: dagsavisen.no