Søk: 

   
 
Logg inn      
   
   Medlemsområde
   Brukernavn :
  
   passord :
  
  
  
  Glemt passord...?
  Bli Medlem
 
Norske Aviser
 
Daglig verktøy
 
Kultur link
 
######
  Tips en venn   |   Skriv ut
 

Den norske stat har fått returavtale med Etiopia som første land i verden!

 
Statssekretær Pål Lønseth (AP) har med stolthet og glede annonsert den nye avtalen som er inngått med etiopiske myndigheter.

Meninger.noHan påpekte at Norge er det første landet som har fått en slik avtale og at de ca. 400 etopiske papirløse nå kan returneres.

At norske myndigheter arbeider aktivt med å få på plass returavtaler med andre land er vel og bra, og må ses i sammenheng med det totale bildet i asylpolitikken. Norge kan ikke innvilge opphold til alle og enhver som søker om det.

Men Norge har forpliktet seg til å overholde menneskerettighetene. Da må staten også se på det totale bildet når en slik avtale inngås. Hvem skriver vi avtale med? Hva slags konsekvenser får en slik avtale for de som sendes tilbake? Vil eventuelle farer for forfølgelse, tortur, fengsling og eventuelt tap av menneskeliv vurderes korrekt?

Etiopia er et ganske lukket land, med regioner som er utilgjengelige, og som vanskeliggjør innhenting av nøyaktig informasjon om menneskerettighetssituasjonen. Årsaken ligger i at det strenge regimet kontrollerer strengt tilgang til medier nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er tilstedeværelsen av menneskerettighetsorganisasjoner i stor grad fraværende. Men allikevel har omverden klart å dokumentere systematiske brudd på individenes rettigheter og friheter.  

Utlendingsforvaltningen i Norge bruker bl.a sin egen enhet Landinfo for å innhente informasjon om landene. I den informasjonen ligger beskrevet menneskerettighetssituasjonen. I flere publikasjoner dokumenteres systematisk brudd på menneskerettighetene, overgrep, forfølgelse og tortur. 

Paradoksalt nok har den norske ambassaden i Etiopia sendt mange bekymringsmeldinger til Utenriksdepartementet her i Norge, nettopp på grunn av økning på brudd på menneskerettigheter. Norge forsøkte i oktober 2011 å ta dette opp med myndighetene i Etiopia men ble avvist. Etiopias mangeårige statsleder gjør det på sin side helt klart at Norge ikke har rett til å blande seg inn i landets indre anliggender. Det gir også grunn til å stille seg spørsmål om hvorfor Norge for eksempel ga 196 millioner i bistand til landet i 2010!

"Den norske ambassaden i Addis Abeba uttrykker bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Gjennom de siste månedene har ambassaden sendt flere bekymringsmeldinger hjem til Utenriksdepartementet om arrestasjoner av opposisjonelle. Blant de arresterte er, ifølge Human Rights Watch, mer enn 200 personer fra den etniske gruppen oromo. BBC melder at 35 mennesker ble arrestert i april anklaget for kuppforsøk. To svenske journalister ble arrestert i juli. I august ble to medlemmer av to ulike opposisjonspartier arrestert etter å ha møtt representanter for Amnesty International, deretter ytterligere et opposisjonsmedlem. Det siste året har et stort antall lokale journalister blitt arrestert."

Nå har altså norske myndigheter med «stor glede» fått til en returavtale med dette totalitære regimet som har sitt folk i håndjern. Og staten vil med stolthet sende de ca. 400 asylsøkerne, heriblant mange barn som er født i Norge, tilbake til dette landet som gjennomfører omfattende overgrep.

Hvor er stoltheten i dette? Og hva er så gledelig med det? Avtalen bør heller få oss til å tenke på hvem er det vi går i sengs med. Vi må tenke på hva som skal skje med mange av de asylsøkere som blir utlevert til dette diktaturet. Men dessverre virker det som om staten og statssekretær Pål Lønseth ikke tenker på annet enn å redusere antallet utlendinger her. For tross alt; hva som skjer med disse menneskene etter utlevering er ikke verken statens eller Lønseths «ansvar»! 

Det er grunn for at ingen andre land har slik avtale om retur til Etiopia. Mange land vil ikke lukke øynene for menneskerettighetene og føler ansvar for hva som kan skje med de som blir sendt tilbake, mens andre land kanskje ikke råd til en slik avtale?

Siden Norge ikke er blant den første gruppen av land lenge, bør vi da spørre hvor mye penger staten måtte ut med for å få på plass denne avtalen?

 
14.02.2012